Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil?

Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil?

Jesus brukte flere bilder for å vise oss hva som bor i menneskenaturen. Vi må lære av ham, og hate all vår syndige natur for å kunne få plass i Himlenes rike. Når vi for eksempel leser lignelsen om arbeiderne som ble hentet inn til forskjellige tider, ser vi tydelig hva som ligger i menneskets falne natur. Vi sammenligner oss med andre og krever lik behandling. De kunne jo i det minste ha vært takknemlige for muligheten til å arbeide i Herrens vingård. Hvis de sist ansatte arbeiderne hadde fått lavere lønn, ville det ikke vært noe problem. Men fordi Mesteren syntes det var en god idé å gi alle den samme lønnen, uten å gå lavere enn det han hadde avtalt med de første, oppsto det misunnelse og allslags forklaringer for å rettferdiggjøre misnøyen. Matt. 20, 1-15. Da blir det som Jakob skriver i kap. 4, 1-2: «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres? Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred.» Gud lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Matt. 5, 45. Den uroen som oppstår fordi vi føler oss urettferdig behandlet av andre, er ofte ikke noe annet enn avind som har laget så mye spetakkel blant menneskene. Mange opprør blant menneskene skyldes dette kravet om lik behandling sett fra menneskets eget snevre perspektiv. Den fortapte sønnens eldre bror ble fornærmet fordi faren stelte i stand en fest for hans bror. Han klarte ikke å glede seg slik faren hadde bedt ham om. Luk. 15, 32.

Gud ga Kain en kraftig formaning da han ble fristet til avind, men han ville ikke høre, misunnelsen tok overhånd, og han drepte sin bror. «Og Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg? Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den. Kain talte til Abel, sin bror. Og da de en gang var ute på marken, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel.» 1. Mos. 4, 4-8.

«Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg.» Matt. 20, 14.

Vi må være takknemlige for alt vi får fra Gud, og slutte å sammenligne vår egen situasjon med andres. Satan, som er veldig utspekulert, prøver faktisk ved hjelp av kjødet vårt, å vise oss all den såkalte urettferdigheten vi er utsatt for. Vi blir helt blinde for all den godhet og nåde vi får av Gud. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Klager, krav til andre eller beskyldninger burde være langt borte fra oss. «Dersom noen farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt, da er han oppblåst og forstår ingenting. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, og ser på gudsfrykten som en vei til vinning. Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning!» 1. Tim. 6, 3-6.

Gud er helt rettferdig, og han vet godt hvorfor han tillater det ene eller det andre i vårt liv.

Vår Herre Jesus, forsto dette veldig godt, og i sin yppersteprestlige bønn, midt i prøvelsene, kunne han si: «Rettferdige Far!» Joh. 17, 25. Hvor godt og trøstefullt det er å vite at våre liv er under Guds fullkomne styrelse. Rom. 8, 28. Vi kan ydmyke oss under hans vilje, spesielt når vi kommer i prøvelser: «Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode.» 1. Pet. 4, 19.