Lydighet

Lydighet

Ordene i Åp. 2, 2-5 hvor menighetsengelen i Efesus får høre følgende av Jesus, er alvorlige ord: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» Mot disse ordene bør man prøve sitt eget liv igjen og igjen. De kan bringe en stadig revisjon av mitt kristenliv og min gudsfrykt. Grunnlaget og grunnvollen i mitt kristenliv, det er, og må være, en gudskjærlighet og en gudsfrykt! Alt springer ut fra det! Det bringer rett fokus i mitt liv, og det skaper et rop og lengsel i mitt hjerte, at jeg må vandre verdig for Gud og være ham velbehagelig og lydig i alle ting.

Det er stor fare på ferde hvis dette ikke er i orden. Det blir frafall i forhold til det første og største bud, som er: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» Matt. 22, 37. Det kan sies at ingenting er i orden hvis dette ikke er i orden. Ens gjerninger vil ikke bli funnet fullkomne for Gud. Derimot kan det sies at når dette er i orden, så er det bare tidsspørsmål før alt annet kommer i orden og settes i rette skikk. Hvis det svikter her, kan det godt hende man kan si som den unge rike mann: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom.» Matt. 19, 20. Men man har altså allikevel ikke holdt det første og det viktigste bud av alle. Når da livets forhold kommer og man stilles på valg, kan man fort ende opp som den unge rike mann med å gå bedrøvet bort. V. 22. Man elsker ikke Gud så høyt at man er villig til å lide hva som helst og ofre hva som helst for å følge ham.

Slik er det i det personlige liv, og slik er det i hjem og i menighet. Ting kan være godt organisert og ordnet på alle måter, men hvis den første kjærlighet blir borte eller kjølner hos de ansvarlige, så er det stor fare for at selve fundamentet mangler.

Johan O. Smith skriver i Skjulte Skatter, mai/juni 1929: «Troskap mot Guds røst i hjertets innerste, er den guddommelige livsåre (pulsåre), som fører kraft og lys fram i Guds menighet. Brudd her er død og undergang!»

Saul var til å begynne med en ypperlig mann! Ydmyk og gudhengiven. Men med tiden forkastet han Gud og Guds ord – det var nok for å få ære og anseelse av mennesker! 1. Sam. 15, 30. Så Gud måtte sende den samme profet som tidligere hadde salvet ham til konge, med følgende triste budskap: «Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg.» V. 23. Slik hadde det ikke gått hvis han hadde elsket Gud! Abraham hadde det helt annerledes og har blitt et strålende eksempel for alle slekter! Gud satte han på prøve da han sa til ham at han skulle ofre sin sønn Isak. 1. Mos. 22, 2. Mange tanker kom nok opp i Abrahams hjerte, men han stod tidlig opp dagen etter. Etter tre dagsmarsjer så kom han til det sted han skulle ofre. Han var lydig til det ytterste, og Gud ropte fra himmelen: «Nå vet jeg at du frykter Gud!» V. 12. Og videre: «Så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik ... og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» V. 17-18.

Så høyt verdsettes gudskjærlighet og lydighet!