Å lære sangen

Å lære sangen

«Og de sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden.» Åp. 14, 3.

Hvordan lærer vi denne nye sangen? Skal den læres over der, eller her under vårt jordeliv?

Det er nok helt klart at Jesu disipler, hans brud, lærer denne sangen nå under den Guds behandling vi får her i livet. «Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte.» V. 4-5.

Disse som følger Lammet hvor det går lærer sangen. Veien i Jesu fotspor går inn til døden med alt sitt eget. Det er bare ut fra døden at nye frukter og nytt liv kan vokse fram. Det nytter ikke å pynte på noe av det gamle, tilpasse seg «levemønsteret» i menigheten, eller ta seg sammen for menneskers øyne. Alt dette vil falle i grus, og «fruktene» herfra forblir de gamle, sure, bebreidende og klagende toner. Holder jeg på å peke på de andre, har krav og er misfornøyd, kan jeg være sikker på at jeg ikke har falt i jorden for å dø. Det frø som råtner og dør, ligger skjult i jorden. Der er jeg alene med min Gud. Det har ikke en god smak å ta fram om sine lidelser. Dette vil ha en smak av død, og er ikke velbehagelig. Her vil de oppriktige salve sitt åsyn, være takknemlig for å kunne stå trofast i denne død, og takke Gud for nåden til å holde ut.

Også Jesus takket, og brøt sin egen vilje. Han priste Faderen for at det var skjult for de vise og forstandige, men åpenbart for de umyndige, de som ser dødens vei som selve løsningen på problemene. Frukten som kommer etter døden, er helt fri fra smak av død. Du vil aldri kjenne smak av klage, bitterhet eller at jeg gjemmer på noe ondt av den frukt som kommer fram etter døden. Der kommer en helt ny sang, toner av takknemlighet for at jeg fikk denne Guds behandling, og frukt av lepper som lover Guds navn. Kol. 1, 12. Hebr. 13, 15. Selv om noe på menneskelig vis kan oppleves som urettferdig, vil de som følger Lammet hvor det går, ikke ha en smak av at jeg har lidt urettferdig, men døden har tatt det alt sammen. De som lærer den nye sangen, vil forstå at disse forhold på guddommelig vis er rettferdige og gylne anledninger for utdannelsen som Jesu brud. Den nye sangen blir ingen klagesang og ingen bitre toner, men en kraftig ny sang, en sang vi alle skal synge sammen med verdighet og takknemlighet, alle vi som fulgte Lammet hvor det gikk, gjennom død til liv.