Meg fattes intet

Meg fattes intet

David sier i Salme 23: «Herren er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.»

Forbindelsen med sin himmelske Far som styrte alt i hans liv, betydde alt for David.

Paulus skriver i Fil. 4, 10-11: «Jeg ble såre glad i Herren over at dere endelig engang er kommet således til velmakt igjen at dere har kunnet tenke på mitt beste, som dere nok også før tenkte på, men dere hadde ikke leilighet. Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøyes med det jeg har.»

Paulus var i fengsel og fikk i en periode ikke besøk av andre brødre og søstre. Paulus sa ikke dette av trang. Man merker at ikke noe av det han sa var på grunn av mangel i de forhold han sto i. I sin ånd hadde han det veldig godt.

Det ligger nær til å få et krav mot andre i alle slags forhold, eller å ha litt bebreidelser, et sukk eller murring eller klaging. Når man snakker med andre, kan man lett få fram denne mangelen. Paulus kunne si: «Ikke at jeg sier dette av trang.» Et krav mot en annen eller en bebreidelse var helt borte. Under disse forhold kunne Paulus i sannhet si: «Meg fattes intet!» Han var kommet til hvilens vann; han var kommet i hvile. Han hadde fred i livets forhold fordi han formådde alt i ham som gjorde ham sterk. V. 13.

Gjennom troen på Guds ord, og ved Guds Ånd og gjennom bønn, blir vi gjort sterke. Livets forhold er gitt oss for at vi kan lære noe i det. Vi kan lære av Jesus. Der kan det skje en gjerning i oss til frelse. Da kan vi bære andre og bli til velsignelse i de forhold vi står i. Alle krav, bebreidelser, sukk, klager og så videre, kan føres inn i Kristi død. Og alle bekymringer kan jeg kaste over på ham, som er min hyrde. Dette har et så fantastisk resultat i våre liv, at vi er i stand til å gjøre alt ved ham som gir oss styrke. Jeg kan da i sannhet si: «Meg fattes intet!»

Må vi følge det forbilde Paulus viser oss i alle de livets forhold vi kommer i.