Lysten til å se seg selv

Lysten til å se seg selv

«Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg! La dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.» Salme 43, 3.

Salmisten hadde tydeligvis lyst og lengsel etter Gud. Han ba om lys, sannhet og veiledning.

«Så kan jeg komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud. Jeg kan prise deg til sitar, Gud, min Gud.» V. 4.

I den gamle pakt ble mennesker befridd fra synd og skyld gjennom ytre offer. Et øyeblikk av glede og lettelse, kombinert med forsoning og håp, men som krevde stadige gjentakelser, ettersom det ikke fantes noen endelig vei ut av synden. Det var likevel en høytidsstund med musikk og takksigelse – en skikkelig fest – en herlighet.

I den nye pakt, derimot, på den nye og levende vei gjennom kjødet, er det mulig å bli fridd ut én gang for alle. Ikke bare fra den bevisste synd, men også fra den ubevisste synd som bor i syndelegemet vårt, ved at jeg døder legemets gjerninger ved Ånden. Rom. 8, 13. For en fantastisk mulighet! Det er nå en så mye større herlighet, at Paulus i 2. Kor. 3, 10-11 skriver at herligheten i den gamle pakt ikke engang kan betegnes som herlighet, sammenlignet med den nye pakts herlighet.

Jesu ånd og hans sannhetsord gjør meg fri fra synd dersom jeg lytter til dem og i lydighet holder meg til Jesu ord. Joh. 8, 33-36 og 16, 13.

Er jeg innstilt slik i mitt sinn, søker jeg i det daglige livet, f.eks. på skolen, på arbeidsplassen, i familien eller menigheten at Jesu liv skal bli synlig gjennom meg. Da møter jeg uunngåelig min egen natur, mitt vesen og syndelegemets gjerninger – jeg får se meg selv. Og i stedet for å bli skuffet og frustrert, kan jeg glede meg i håpet og av hele mitt hjerte hate den synd som åpenbares for meg, og dermed også døde den. Så blir det fremgang på den nye og levende vei, i stedet for unnskyldninger og forklaringer og forsvarsmekanismer. For det er ikke de andre og vanskelighetene, det er min egen synd og min dårskap som er blitt avslørt og hvis siste time nå er kommet. Min lyst er fortsatt å se inn i frihetens fullkomne lov. Jak. 1, 25. Slik får jeg se meg selv og kan fortsette å holde fast ved Guds ord, og bli salig i det jeg gjør.

Hvis jeg søker frelse og utfrielse, og ikke kan eller vil leve uten, vil jeg finne veien ved det offer som sannhetens ånd har vist meg. Å søke ære av mennesker, ta seg selv høytidelig, forsvare sin rett og sine bedrevitende holdninger og lignende, blir korsfestet. Jeg blir fattigere i meg selv og mer avhengig av Gud. Min egen, egoistisk pregete styrke og visdom blir mer og mer knust. Jeg søker tilflukt hos Gud og i hans ord.

Og slik blir det litt etter litt mer velsignet for mine omgivelser å møte meg. Guds ord blir kjød. Et herlig liv – et fantastisk evangelium – der enhver sannhetselskende og ydmyk person utvikler seg gjennom hele livet, og slik blir til Guds ære! Jesu liv og hans dyder blir synlige og til å ta og føle på.