Min nåde er deg nok!

Vi forstår at nåde ikke bare er for tilgivelse for våre synder – men det er også hjelpen vi kan motta fra Gud til å bli frelst fra synden som skjuler seg i vår menneskelige natur. For eksempel har vi etter naturen lett for å opphøye oss selv, og får lett høye tanker om oss selv når ting lykkes litt for oss. Og da er det ikke alltid så lett for oss å se oss selv – å se at «det onde ligger meg for hånden», jeg som ved Guds nåde har gjort noe godt. .

Jesus ønsker å frelse oss til det ytterste fra denne ondskapen! . Men han kan bare gjøre dette i den grad vi erkjenner sannheten om oss selv. Når vi forsvarer oss og gjemmer oss bak våre «gode intensjoner» er det ikke så lett for ham å frelse oss fra alt som henger ved vår natur. Det er derfor det er vanskelig for en rettferdig å bli frelst. .

Men en rettferdig kan bli frelst hvis han forstår Guds veier med seg. Peter sier at vi ikke skal undre oss over den ilden som kommer over oss – eller «kommer iblant dere» – slik det står i en afrikansk oversettelse. . Ilden iblant oss er en enorm hjelp til å se meg selv og komme til erkjennelsen av det onde som er i meg, at det er i mitt kjød.

Paulus hadde førstehånds erfaring med dette. Han møtte en ildprøve i form av en Satans engel som slo ham. . Vi vet ikke hva det var – mest sannsynlig var det ikke noen som slo ham fysisk, men det kan være at Paulus kjente på ting som var veldig smertefullt for ham. Først kunne han ikke forstå hvorfor. Men etter at han hadde bedt til Jesus tre ganger om å gripe inn, ga Jesus ham lys over ham selv, og viste ham hans svakhet – hvor lett han kunne opphøye seg selv når han fikk åpenbaringer og ble brukt av Gud. Da forstod Paulus hvor mye han trengte disse «slagene» – for å bli intet i sine egne øyne!

Han ydmyket seg så dypt at Guds nåde var ham nok – tilstrekkelig til å sette ham fri fra å opphøye seg selv! Og når vi lider inntil blodet og dør fra oss selv og vårt ego, da kan «slagene» ikke lenger skade meg eller forårsake smerte! Vi kan bli frelst til det ytterste, i en slik grad at vi har full hvile i Gud – aldri opphøyer oss selv i ære eller godt rykte, og vi blir aldri nedslått eller engstelig i vanære og ondt rykte! .

Paulus erkjente at han trengte alt det Gud sendte over ham for å bli frelst fra denne ondskapen. Han ydmyket seg dypt under Guds mektige hånd, slik at Guds nåde var mer enn nok for ham – så mye at han var «vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld». . Og Kristi kraft bodde i ham! Og slik skal det være for oss, hvis vi bare ydmyker oss selv grundig under Guds mektige hånd i alt det vi møter på livets vei.

Tielman Slabbert