Om jeg bare …

Om jeg bare …

Paulus beskriver sin menneskelige storhet i brevet til Filipperne, kap. 3, 4-6: «Skjønt jeg har saktens det jeg kunne sette min lit til også i kjød! Om noen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enda mer: Jeg er omskåret på den åttende dag, jeg er av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, i forhold til loven en fariseer, i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet etter loven uten lyte.» De fleste ville nok levd svært godt med denne cv-en, her var alt i orden i den grad at han var ulastelig etter loven.

Men i vers 7-10 kan vi se hvordan Paulus hadde fått et radikalt annet syn, som gjorde at det var noe helt annet som drev ham: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.»

Han var så grepet av kunnskapen om Jesus at alt annet bleknet. Denne kunnskapen lærer oss å forkaste den menneskelige styrke og alle vitnesbyrd vi kan få her på jord, så lenge Den Hellige Ånd ikke vitner med. Den lærer oss å vike fra ondt og gjøre godt. Den lærer oss å velsigne, selv om vi blir truet. Den lærer oss at av oss selv er vi intet, og kan heller aldri bli noe som helst som har verdi i Guds rike. Den lærer oss at vi må inn i lidelsessamfunnet med vår Frelser, der vi blir avkledde og kun kan få oppreisning ved at vi ikler oss hans liv. Kol. 3, 12-14. Den fører oss inn i et liv i helliggjørelse der vi mer og mer blir lik vår Herre og Mester. Fruktene av et slikt liv er en så stor opphøyelse at alt som vi måtte kunne rose oss av som mennesker bare er skarn og tap.

Denne kunnskapen vil føre oss til samme mål som Paulus hadde: «Om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde!» Fil. 3, 11.