Vandre den stund dere har lyset

Vandre den stund dere har lyset

«Jesus sa da til dem: Ennå en kort stund er lyset iblant dere; vandre den stund dere har lyset … Tro på lyset den stund dere har lyset, for at dere kan bli lysets barn!» Joh. 12, 35-36.

I kap. 11, 10 sier han: «Men den som vandrer om natten, han støter seg, fordi lyset ikke er i ham.» Jesus formante til å vandre den stund vi har lyset – altså er lyset der en stund.

I våre daglige liv kommer vi opp i forskjellige forhold – som prøver oss – da viser det seg om jeg er en sann disippel. «Skynd deg når Ånden minner. Vandre mens lyset skinner», synger vi i HV 396. Er jeg våken og bevisst, retter jeg meg inn og handler etter det lyset som skinner. Erkjenner jeg min egen dårlighet, tar jeg dommene innover meg? Kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død? Fil. 3, 10. Ja, da vil jeg få del i seirene og fruktene, i trøsten, freden og gleden. K. 2, 1-2. Overgitt til Jesus Kristus i livets forhold, går jeg ham i møte og blir mer og mer lik ham i hans død.

«Ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg.» Ord. 2, 11. Når jeg tenker tilbake på situasjoner, bemerkninger og handlinger så kan jeg huske hva som ble tenkt, gjort – ikke gjort, sagt – ikke sagt osv. Jeg kan da skamme meg og erkjenne min egen synd og dårlighet og dømme meg for det – og det må til! Men tenk å få nåde til å ha enn mer fokus i situasjonen når lyset skinner, og være lydig den stund jeg har lyset! Jeg er lysets barn og synden avtar. Det blir mer og mer slutt på lidelser og beklagelser! Hva mennesker synes og mener blir mindre viktig, det samme med mitt eget navn og rykte, min egen ære osv.

Ja, la oss trenge oss med makt inn i himlenes rike og rive det til oss! Matt. 11, 12. Slik at Guds rike blir inne i oss – et herlig og oppreist liv! Luk. 17, 21. Rom. 14, 17-19.