Utsett til evig liv!

Utsett til evig liv!

I Apostlenes Gjerninger, ser vi gang på gang at når Paulus eller de andre apostlene forkynte evangeliet, hadde noen av tilhørerne øre for budskapet, mens andre avviste det; noen ganger med vold.

I Antiokia i Pisidia, talte Paulus kraftig i en synagoge om Jesus, hans oppstandelse fra de døde, og om løftene i den nye pakt. Ap.gj. 13, 16-41. Mange tilhørere, både jøder og hedninger, ble veldig glade ved å høre budskapet. Men den neste uken, når noen av jødene så hvor mange folk som ville høre på apostlene, ble de misunnelige og motsto apostlene. V. 45. «Men både Paulus og Barnabas talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene.» V. 46. «Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt (eller ’utsett’, 1930 overs.) til evig liv.» V. 48.

Også i dag, når Guds ord blir forkynt i ånd og sannhet, settes vi på valg. Skal vi godta det – godta sannheten om oss selv med glede – og la det arbeide i oss? Eller avviser vi det, forherder oss selv, og på en slik måte «akte oss uverdige til det evige liv?» (Eng. Overs) Selv om vi skulle avvise sannheten på et eneste, lite punkt, er det et forferdelig tap. For vi er jo utsett til evig liv! Må vi derfor alltid motta sannheten og Guds ord med glede i våre hjerter.