Jesus, ham ser vi

Jesus, ham ser vi

«Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» Hebr. 2, 9-11.

Hvem ser vi når livets trykk og utfordringer kommer over oss? Ser vi Jesus? Han som ble satt lavere enn englene, men fordi han led døden, ble han kronet med herlighet og ære fordi han gav sitt liv i enhver situasjon. Frykten for døden, eller frykten for å miste sitt eget liv, hadde ingen makt over ham. Han hadde dette målet om å føre mange barn til herlighet som et klart syn som ventet ham. For en herlig høvding vi har, som aldri en eneste gang unngikk lidelsene, men som var lydig hver gang, i alle forhold. Han smakte døden for alle. Dette er en død over egenviljen. For et forbilde vi har, som gikk hele veien inn i helliggjørelse. Nå er det vår tur å gå denne helliggjørelsens vei. Vi har en stor yppersteprest som ikke skammer seg ved å kalle oss brødre. Vi går den samme veien som han gikk, der vi finner vår egen vilje i familielivet, i menighetslivet og også på arbeidsplassen.

«For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» 2. Kor. 6, 2. Jeg kan ofte se min egenvilje ettersom livet utfolder seg og jeg kommer i «skrustikken». Dette er «nå», når jeg har muligheten til å bøye viljen min. Det blir tydelig at «nå» er den behagelige og rette tiden til å arbeide på min frelse med frykt og beven.

«Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham.» Salme 34, 5-9.

Dette sinnelaget som søker Herren, gir stor lønn. Han vil fri meg fra min frykt – frykten for døden – med andre ord, frykten for å oppgi min egen vilje. Men når jeg ser Jesus, skammer jeg meg ikke, fordi jeg ser veien ut av den fattigdommen som kommer av å leve for meg selv. Jeg vet at min Herre har gått den samme veien. Han vet hvordan han kan redde meg ut av alle mine vanskeligheter – fra min utrolig sterke menneskevilje som må bøyes, slik at jeg kan gjøre Faderens vilje. Når jeg ser Jesus og begynner å vandre på denne frelsesveien, ser Jesus også meg, og han slår leir rundt omkring meg for å frelse meg. Han viser meg veien som befrir meg fra alle disse sterke kreftene i mitt kjød. Skritt for skritt, etter hvert som min vilje blir bøyd, smaker og ser jeg at Herren er god. Det gamle blir tatt bort og gir plass til noe nytt – noe mildt, varmt, vennlig og tålmodig – som erstatter alt det som var hardt, kaldt, stivt og grettent – alt det som en gang var helt alminnelig! For en visdom det er å sette min lit til min kjære frelses høvding, som har en plan om å forvandle meg fullstendig slik at jeg blir ugjenkjennelig. Dette er i sannhet en ny skapning!