Sannhetens konge

Sannhetens konge

Pilatus spør Jesus om han var jødenes konge, og Jesus svarer «Mitt rike er ikke av denne verden». Hvor var så hans rike? Pilatus spør igjen: «Så er du dog konge?»

Jesus svarer «Du sier det, jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» Joh. 18, 37.

Han har også navnet Trofast og Sanndru, og han er kalt Guds Ord. Åp. 19, 11 og 13. Han er kongers konge og herrers herre.

Helt ifra slangen dåret Eva med sin list og førte menneskeslekten til fall ved sin vantro mot ordet, har det vært kamp mellom sannhet og løgn. Guds dom var klar: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» 1. Mos. 3, 15. For å knuse slangens hode, måtte det en frelser til, og Gud sendte sin egen sønn, kommet i kjød. Da han vitnet for Pontius Pilatus, var hans gjerning snart fullført og seieren vunnet.

Han tok kongemakten tilbake, så ikke engang døden kunne holde ham. Sannheten hadde seiret, og Guds ord og vilje var gjennomført uten en eneste brist. Nå kunne himlenes rike forkynnes –som består av rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.

Han er denne konge som fornedret seg selv under Faderens vilje, som gav seg selv som en gave –et offer, like til døden, ja korsets død. Han tok et endelig oppgjør med den gamle slange, Djevelen, løgnens far. Alle som søkte sitt eget, alle som ville opp til nye høyder for å sees av mennesker, alle som ville ha vinning på bekostning av andre osv. osv. – og ikke ville erkjenne sin synd, ble hans motstandere og avindsmenn. Derved fikk han også en stor motsigelse av syndere. Mens alle som erkjente sin synd og gav sannheten medhold og vendte om – de åpnet han himlenes rike for.

Han lovte disiplene at han ikke skulle etterlate dem farløse. Da Den Hellige Ånd ble sendt på pinsefestens dag, ble alle som elsket sannheten, ikledd kraft ifra det høye.

Jesus ber for sine disipler «Hellig dem i sannheten, ditt Ord er sannhet.» Joh. 17, 17.

«Men når han, sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten, for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne dere.» Joh. 16, 13-14.

Her ser vi at Jesus – i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede, åpner hele sitt skattkammer ved sannhetens Ånd for oss. Og ved Kristi kors, ved Kristi lidelser og ved Kristi død har vi muligheten til å tilegne oss disse sanne skatter. Alt er ved Ham og til Ham.

Menigheten «er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.» 1. Tim. 3, 15.

Også i vår tid fremstår menigheten som sannhetens støtte og grunnvoll. Den er byen på fjellet, som lyser i løgnens mørke som senker seg over jorden. Der lyser sannhetens lys, som kan beseire all løgnens vesen og løgnens far. En trygg bolig for alle oppriktige og sannhetselskende mennesker.

I sannhetens lys, under Ordets kraftige påvirkning, likedannes vi med vår Konge og Mester. Det er under lysets dom og ved selverkjennelse at sannheten tar bo i menneskets hjerte og kan likedanne dens mottaker til Sønnen bilde.

I de siste tider, får løgnen makt på jorden i en særlig sterk grad. Alle som ikke tar imot kjærlighet til sannheten, vil da bli forført. Gud selv sender dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen. 2. Tess. 2, 11. Det er straffen for ikke å elske sannheten og hellige sannhetens konge som herre på hjertets trone.

Den lovløse kommer, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under. Han som den Herre Jesus, Sannhetens konge, skal fortære med sin munns ånde ved åpenbarelsen av sitt komme. Det er ingen tvil om hvor kraften og seieren befinner seg – det er i Kristus.

«Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for dere, brødre, dere som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok dere ut til frelse, ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» 2. Tess. 2, 13.