Å ofre ved Ånden

Å ofre ved Ånden

De mest dyrebare offer er de ofrene som pekes på og kreves av Ånden. Som menneske har jeg ikke evner eller sans for å kunne ofre det som er dyrebart for Gud. Men Ånden vet nøyaktig hva jeg skal ofre.

Jesus tok på seg et kjød som oss og fikk kjennskap til alle områder i det kjødet. Derfor måtte han kjempe inntil blodet og ofre seg i kraft av en evig Ånd. Han gikk inn i den sterkes hus, bandt ham og røvet hans gods. Matt. 12, 29.

Vår egenvilje er veldig sterk og derfor bestemte Jesus seg for at «skje ikke min vilje, men din, o Gud», og ved dette ble huset ryddet innvendig. Veien gjennom kjødet ble innviet, og alt som var umulig ble mulig for oss. Derfor må vi være fattige i ånden for å kunne følge ham etter.

Jesu ånd forener seg med min lengsel etter seier og kommer med hjelp. Rom. 8, 26-28. Jeg vet ikke hva jeg skal be om, men han kommer min skrøpelighet til hjelp, og fører meg til de mest dyrebare offer. Med en fullkommen presisjon peker han på mine egne kloke tanker, egoisme og strev etter posisjon. Dette skaper i meg en veldig stor fattigdom og en ærlig bønn om hjelp. Da blir det ikke mer av de tomme bønner i min egen forståelse, men slike som Hannas bønn: «Mitt hjerte fryder seg i Herren, høyt er mitt horn i Herren, vidt opplatt min munn mot mine fiender …» 1. Sam. 2, 1.

Da kan vi med takknemlighet og glede synge Johan O. Smith sin sang nr. 362 i HV: «Jesu Ånd tar da ledelsen helt.» Lovet være Gud for at det er hans Ånd som styrer utviklingen vår.