Ta vare på alteret

Ta vare på alteret

Vi må ta vare på alteret! I den gamle pakt, var det Levi stamme som først og fremst skulle ta vare på alteret. Gud har alltid fulgt nøye med på hva som skjer ved alteret. Israel ofret ofte halte og blinde dyr til Gud – men alt skulle jo være av det beste. Men det som var dårlig, det ofret de til Gud. Derfor sier Gud til Malakias: «Gid det fantes noen blant dere som ville lukke tempeldørene, så dere ikke skal gjøre opp ild på mitt alter til ingen nytte!» K. 1, 10. Gud har ikke behag i slike offer. Men når det er fra helofferalteret, da har Gud behag i det.

«Men du og dine sønner skal ta vare på deres prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir dere deres prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet.» 4. Mos. 18, 7.

Denne tjenesten var forbilledlig på den skjulte tjeneste vi har innenfor forhenget. Alt sammen skal skje etter livets Ånds lover. Vi har en skjult og en åpenbar tjeneste. Vi har også et skjult og et åpenbart liv. Vi må ta vare på det skjulte livet vi lever med Kristus i Gud, så vi ikke lever det med lystene i vårt kjød. Kol. 3, 1-4. Og er vi ikke velbehagelige for Gud i det skjulte, er vi det heller ikke i det åpenbare. Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud, ble det sagt til menighetstjeneren i Sardes. Åp. 3, 2. Det indre liv med Kristus var ikke der mer, det var sluknet, midt i det at han hadde mange gode gjerninger og hadde et navn av å leve.

Alle den nye pakts prester er kommet nær til ved Kristi blod. Ef. 2, 13. Og vi er kalt til å ta vare på tjenesten innenfor forhenget. Og er vi tro i den tjenesten, da hører vi Guds røst, da kan han tale til oss. Og da kan vi også forkynne hans dyder, han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys. 1. Pet. 2, 9. Dette underfulle lys vil da brenne i våre hjerter og bevare vårt himmelske syn. Ap. gj. 26, 19.

«Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg, la dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger, så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise deg på citar, Gud, min Gud!» Salme 43, 3-4. Der ved alteret møter vi vår fryd og gledes Gud. Det er bare der han kan glede seg over oss og glede seg sammen med oss.

«Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger – dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!» Salme 84, 4-5. Der ved Guds alter, der finner vi sann hvile, der er det trygt å bo. Og tar vi vare på denne altertjenesten i det skjulte, da vil vår tjeneste bli til stor og herlig velsignelse, også for andre. Da kjenner de at dette livet, det lever du! Dette livet gir deg fryd og glede.

Jesus var salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre. Hebr. 1, 9. Men alle Jesu brødre er lykkelige mennesker. De er full av hvile, de er full av fred, de er full av glede på grunn av altertjenesten i det skjulte.

Både prestedømmet, loven og alteret ble omskiftet ved Jesus. K. 7, 12-17. Nå var det ikke lenger en menneskelig slekt, Levis barn som skulle ta vare på alteret. Alt ble overført til det indre, etter en uforgjengelig livskraft, for Gud hadde ikke behag i et alter av sten, men et alter i hjertets innerste. Jesus sier i Luk. 17, 21 at Guds rike er inni oss. Og Paulus skriver at vårt legeme er et tempel for den Hellige Ånd, og at vi skal ære Gud med vårt legeme. 1. Kor. 6, 19. Det var dette alteret Jesus innviet, slik vi leser i Hebr. 10, 7: «Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre, Gud, din vilje.» Ved denne «Gud, din vilje» går vi inn i den nye pakt. Og ved denne vilje er vi helliget ved Jesu Kristi legeme, én gang for alle. Når du kan si se her er jeg Gud, jeg ønsker å gjøre din vilje, da blir du helliget. Da blir du tatt ut til frelse. Å være helliget, er å bli tatt ut fra mengden, fra resten av flokken. Slik er det også med oss, nå skal Gud gjøre en gjerning i oss og ved oss. Ved denne vilje er vi helliget. V. 10.

«Dette er den pakt som jeg vil opprette med dem etter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn.» V. 16.

«Da sa Herren til ham: Dere fariseere renser nå beger og fat utvendig; men deres indre er fullt av rov og ondskap. Dere dårer! Han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige? Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for dere.» Luk. 11, 39-41. Her ser vi den gamle tjenesten, hvordan fariseerne og saddukeerne hadde det.

Å holde på å rense fat og beger utvendig blir bare telttjeneste. Hebr. 13, 10. Det blir tjeneste til syndenes forlatelse. De synder som du bekjenner, de kommer jo igjen. Derfor må du fram igjen og igjen. Det blir aldri noen utvikling og vekst med denne tjenesten. Men når det indre blir renset, da kommer det et nytt liv.

Og det nye livet, er å bruke legemet vårt etter Guds vilje. K. 10, 36 og 13, 21.