Strid på rette måte!

Strid på rette måte!

«Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal unnfly Guds dom? Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» Rom. 2, 3-4.

Dette bør vi huske på, og tenke etter! Hvordan har det vært med deg og meg? Har vi ikke selv hatt bruk for Guds godhets, og tålmods og langmods rikdom for å bli frelst? Det er lett å bli litt hård, ikke minst når vi skal arbeide med andre mennesker. Men hårdhet er ikke Kristi sinn. Fil. 2, 5-8.

Det er sjelden vi hører det blir forkynt om Guds godhet, miskunnhet og barmhjertighet, selv om det er denne godheten som driver til omvendelse.

«Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde.» 1. Joh. 5, 18-19.

All ufullkommenhet og hårdhet, kommer av at man ikke er bevart fra det onde, ikke tar seg i vare for det onde, at man ikke hører Åndens røst. F.eks. i hjem og tjeneste. Ånden taler til deg om dine ufullkommenheter og legemets gjerninger. Selv om du er fullkommen etter din samvittighet, så gjør du det du hater pga. synden i ditt kjød, den er du ikke fri ifra. Rom. 7, 21.

Derfor må vi ta oss i vare, slik at vi kommer inn i helliggjørelse, som er å døde legemets gjerninger ved Ånden. K. 8, 12-13. Da synder jeg ikke bevisst, men likevel kjenner jeg at jeg har noe å dømme meg for! Det er brudelivet.

Hva er Guds vilje? Jo, det er det gode, velbehagelige og fullkomne. K. 12, 2. Er det slik jeg virker på vennene mine? Kjenner de min godhet? Er det virkelig slik, eller kjenner de det hårde, sterke, at det er jeg som har lys over sakene her. Det sinnelaget har Gud forbannet til evig tid.

La oss ha den bønn i våre hjerter, som også David hadde, slik han skriver i sine salmer: – Lær meg – hjelp meg – dann meg – gjør noe med mitt liv, Gud. – Det er fattigdom i ånden, slike eier himlenes rike. Det er bare når vi er ydmyke og har ringe tanker om oss selv at vi kan høre Åndens røst. Når du er stor i deg selv og mener deg å høre Åndens røst, hører du bare ekkoet fra ditt ego. Det er sannheten. Men er du fattig og ringe, så du er blitt frigjort fra synden i ditt liv, da kan du høre, slik at Gud kan bruke deg i sin tjeneste. Rom. 6, 22-23.

Det står om visdommen at den vinnes ved beleilig fritid. Sirak. 38, 24. Du må væpne deg og være klar til kamp på den onde dag. Ef. 6, 13. Du vet trengslene kommer, fristelsene kommer, da må du være klar. Vi skal ikke vente til vanskelighetene kommer, langt ifra! 1. Pet. 4, 12-13. Du må fylle deg med Guds ord slik at du har slagkraft og kan slå tilbake mot djevelens anslag. Det er med ordet du kan stride denne kampen, og vinne, for i ordet er Gud. Og ett ord fra Gud kan binde djevelen, når du er i Guds Ånd! Derfor skal du aldri la noen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! 1. Tim. 4, 12.

Mange vil være Herrens tjener og tjenerinne i sin ungdom, men så forstår de ikke å være forbilder. Men med Guds ord som kraft i ditt liv blir du en gjennomfører, får seier over ondskapens åndehær i himmelrommet, og blir et forbilde som har Guds ord å gi! Da kan du hjelpe menneskene den rette veien med den samme trøst og hjelp som du selv har fått av Gud. 2. Kor. 1, 3-7.

Må Gud oppreise mange slike trofaste ungdommer som forstår å stride på den rette måte. Les 2. Tim. kap. 2.