Rase, kultur eller kjønn

Rase, kultur eller kjønn

Gud elsket verden og ga oss sin Sønn for å frelse hver den som tror på han – uten betingelser, uten krav, uten å gjøre forskjell på folk. Joh. 3, 16 og Ef. 2, 4-9. Her ligger en veldig mulighet for alle mennesker, uansett rase, kultur eller kjønn!

Da Jesus fór opp til himmelen, sa han: «… gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler …» Matt. 28, 18-20. Altså ingen forbehold verken i forhold til kjønn, kultur eller folkeslag.

Alt kommer an på om man vil, slik Jesus forklarte i Matt. 16, 24: «Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»

Paulus ville, dette var han levende opptatt av. Det kan vi lese i hans personlige vitnesbyrd i Gal. 2, 20: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»

Dette livet, korsfestet med Kristus, ligger i lydigheten mot vårt himmelske kall. «Her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, trell, fri, men Kristus er alt og i alle.» Kol. 3, 11.

Paulus, som er hedningenes apostel, formaner til å bli hans etterfølger, likesom han etterfulgte Kristus. 1. Kor. 11, 1. Han tok ingen forbehold om kjønn, rase eller kultur, tvert imot presiserte han at både mann og kvinne har like muligheter til å følge etter Kristus og få del i Kristi død og Kristi liv! «Dog, i Herren er verken kvinnen noe fremfor mannen eller mannen noe fremfor kvinnen; for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud.» V. 11-12.

«Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; for dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus. Men hører dere Kristus til, da er dere jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.» Gal. 3, 26-29.

Bare i denne enhet i Kristus kan menigheten trives og utvikle seg! Aldri må det komme inn noen undertoner av forskjellsbehandling, heller ikke ut fra slekt eller miljø. Vi er alle hverandres lemmer, og kalt til å vokse opp til Kristus, som er hode for legemet. Ef. 4, 15-16.

Her må vi aldri komme inn i det å herske over menneskene, men tvert imot arbeide med på deres glede som står i denne troen på å få del i Kristi liv. 2. Kor. 1, 24.

Derfor har Gud også gitt «oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse.» Ef. 4, 11-12.

La oss ubetinget tjene hverandre med den nåde som Gud gir. 1. Pet. 4, 10-11. Mulighetene for å være en tjener på Kristi legeme er ubegrenset innenfor Guds nåde over våre liv, for han utdeler til hver især av oss som han vil. 1. Kor. 12, 11. Derfor er det livsviktig for oss å ha forbindelse med Gud og ikke stå for mennesker eller søke deres ære verken i liv eller tjeneste! Joh. 5, 41.

Enheten ligger i samfunnet med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Bare ved å vandre i lyset kan mann, kvinne, rase og kultur forenes i det ene legemet som har Kristus som hode. 1. Joh. 1.

«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved; for ved ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, dere som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også dere bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.» Ef. 2, 14-22.

I menigheten skal hvert lem ha frihet til å vokse sin vekst opp til hodet, Kristus! Ingen må herske over noen! Ingen må gå noen for nær – for det ødelegger Guds arbeid med sjelene! 2. Kor. 7, 1.

Vi går vanskelige tider i møte – det ser vi på verden rundt oss, der hersker ondskapens åndehær i himmelrommet. På skolene møter barna våre i dag langt større ugudelighet enn for bare noen få år siden. Menigheten må være en sommerøy i folkehavet der barna og ungdommen kan trives i samfunn med de som vil etterfølge Kristus og være gode hyrder for hjorden! Joh. 10, 1-18.

Les 1. Kor. 9 – gjør alt for evangeliets skyld – søk å vinne de fleste! Da vil ditt fokus være på å forkynne Kristi død og hans liv i dine forhold. 2. Kor. 4, 10-11. Bare slik kan du etterfølge Paulus som tjener for alle!

Må Gud velsigne sin menighet, og gi oss alle nåde til å forstå vår oppgave – å være et mønster for hjorden og et forbilde for de troende, på tvers av rase, kjønn og kultur!