Veiledning

Veiledning

ut fra Guds ord bør alltid være med tanke på mennesker som vil leve et disippelliv, som ønsker å være helhjertede Jesu Kristi disipler her på jorden.

For mennesker som ikke er opplyst av Guds Ånd, vil det som er skrevet ikke kunne forstås slik det er ment og heller ikke bli til hjelp.

Menigheten er en Guds domstol blant de troende på jorden. Når lyset settes i staken, vil mange kunne kjenne seg dømt. Derfor må vi på samme måte som Paulus skille tydelig på de som er «utenfor» og de som er «innenfor». I 1. Kor. 5, 12-13 skriver han: «For hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke også dere bare dem som er innenfor? Men dem som er utenfor skal Gud dømme. Støt likevel den onde ut fra dere.»

Hvis man skal gi råd uten at et slikt skille legges til grunn, vil ens uttalelser vekke mange reaksjoner og mange vanskelige situasjoner vil kunne oppstå. Guds Ords lys skal veilede disiplene, og en sann disippel vil elske det lys som opplyser mørket og bringer dom over ens gjerninger. Det er vår oppgave å forvalte dette lys blant de som er «innenfor» – slike som vil leve som Jesu disipler i sin samtid.

For en disippel bør det være naturlig å behandle alle mennesker med høflighet, respekt og vennlighet. Peter talte strengt til trollmannen Simon i Ap. gj. 8, 20-21, men han ville aldri ha uttalt slike skarpe og fordømmende ord, dersom Simon ikke hadde forsøkt å trenge «innenfor». «Utenfor» kunne han ha drevet sine trolldomskunster. Peter hadde aldri fordømt ham for det; men da han ville trekke sin urenhet inn i helligdommen, møtte han en åndelig krigsmann det var umulig å komme forbi.

Det er spesielt viktig å minne om at det i en særlig grad er behov for visdom og varsomhet når det gjelder veiledning av mennesker som kommer til menigheten i voksen alder. Det kan hende de selv eller noen i deres nære familie rammes av Guds ords lys med tanke på deres samlivssituasjon. Slike mennesker må få tid på seg til å høre evangeliet og selv vurdere sin livssituasjon og hva de ønsker å gjøre med sitt liv. Her må hyrdene være ekstra varsomme, og ikke gripe inn i de personlige valg som hver enkelt må ta i slike forhold.

Salvelsen lærer oss alle ting

Målgruppen for alt arbeide i BCC har alltid vært, og vil alltid være «mennesker som vil leve et disippelliv».

Johannes skriver i første brev, kap. 2, vers 27-28: «Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere. Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbart, og ikke bli til skamme for ham når han kommer.»

Skal vi kunne være frimodige den dagen Jesus åpenbares, må den salvelsen vi fikk av han alltid bli i oss, og lære oss. All annen lære fører skam over oss når vi møter Jesus, vår frelser og gjenløser, fordi det kun er salvelsen som lærer oss å bli i ham, Sannheten, som kan sette oss virkelig fri fra synden. Joh. 8, 36.

Det er uhyre viktig at vi ikke blander oss inn i andres saker, og det arbeidet salvelsen, den Hellige Ånd, gjør med den enkelte. 1. Pet. 4, 15-16. Kol. 1, 27-29.