Livsens vann

Livsens vann

I Åp. 22, 1-2 står det: «Og han viste meg en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. Mellom stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og ga sin frukt hver måned; og bladene på treet var til legedom for folkene.»

Når vi leser videre ser vi herligheten som følger dette livsens vann: «Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham, og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet.» V. 3-5.

I vers 6 ser vi hvordan engelen så tydelig gir uttrykk for at disse ord er troverdige og sanne, og det er Herren, Gud som utdeler sin Ånd til profetene.

Engelen kom for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og Jesus kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok. V. 7.

Alle som har fått Jesus som sin Frelser i livet har en herlig fremtid, men midt i herligheten ligger det også et veldig alvor: «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne dette for dere om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! Jeg vitner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom noen legger noe til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; og dersom noen tar noe bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.» V. 18-19.

Det var dette alvoret Johan O. Smith savnet hos datidens ledere blant de forskjellige forsamlingene. Den renheten i forkynnelsen for Guds åsyn i Kristus som Paulus beskriver i 2. Kor. 2, 17 fant ikke Smith i sin trang etter seier i sitt personlige kristenliv. Tvert imot fant han mye forfalskning til egen vinning. «For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.»

Misjon

Bare to år etter at Skjulte Skatter ble utgitt kom 1. verdenskrig og Johan O. Smith ble sendt til Finnmark og ellers rundt på kysten som nøytralitetsvakt i Den norske Marinen. Med andre ord ble Smith ved Guds styrelse sendt ut på misjonsmarken – og i denne tiden var det Skjulte Skatter som holdt de forskjellige kontaktene samlet. Etter hvert ble det en venneflokk rundt omkring – Smiths venner. De ble oppbygget ved bladet, med den sannhet som fører til tro og gudsfrykt.

Smith var aldri interessert i å samle en flokk mennesker rundt seg, eller starte en menighet. Men det som Smith, hans bror Aksel og andre gudfryktige brødre og søstre skrev i Skjulte Skatter, førte til et åndssamfunn mellom gudfryktige mennesker, som etter hvert samlet seg til stevner forskjellige steder i landet.

Vi lever i de siste tider, og ting endrer seg veldig fort. Men vi vet at Gud har en plan med alt han gjør. Derfor må vi alltid være i Guds plan med våre liv – også når det gjelder misjon. Gud har gitt oss www.activechristianity.org og BrunstadTV som kraftfulle verktøy, som vi nå videreutvikler slik at vi enda mer målrettet kan oppfylle Jesu misjonsbefaling om å gå ut i all verden for å gjøre menneskene til Jesu disipler ved å lære dem å holde alt han har befalt oss. Matt. 28, 18-20. Når vi arbeider med det, har han lovet å være med oss alle dager, og vi kan være trygge, for han er gitt all makt i himmel og på jord.

Hva har endret seg?

Siden Smith omvendte seg for mer enn 120 år siden har mye endret seg rundt oss. Men det er en trygghet i det at Jesus presiserer i sin Yppersteprestelige bønn at han ikke ønsker at Gud skal ta sine disipler ut av verden, men bevare dem fra det onde. Joh. 17, 15.

Det er bare et helhjertet liv med Kristus i Gud som kan bevare den enkelte fra det onde. Dette var Smiths erfaring i sin tid, og er vår erfaring i vår tid. Dette er en sannhet som ikke har endret seg – og aldri kommer til å endre seg! Men alvoret ligger i det at dersom vi skal kunne trå inn i Guds tjeneste, slik at vi personlig får vår frukt til helliggjørelse, må vi også personlig være frigjort fra synden! Rom. 6, 22-23.

Og her er det Satan bedrar de fleste – man ønsker å tjene to herrer. Men det er umulig, sier Jesus i Matt. 6, 24.

Guds profil – menighetens profil – din profil

Så lenge menigheten består av mennesker som har Kristus som hode og Guds Ord som grunnlaget for sitt liv, vil menighetens profil være identisk med den klare profil som Guds Ord tegner. Det skriver Paulus tydelig om i Kol. 1, 18: «Og han er hodet for legemet, som er menigheten, han som er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alle deler skulle være den ypperste.»

Og det kallet som hver enkelt av oss har, er å bli likedannet til Sønnens – den ypperstes – bilde. Les Rom. 8, 29-30. Så da er spørsmålet om du er villig til å arbeide målbevisst på din frelse med frykt og beven for å bevare din profil gjennom livet, slik Gud virker i deg i dine forhold. Fil. 2, 12-13.

Ikke en tøddel skal forgå

Jesus sier i Bergpredikenen: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.» Matt. 5, 17-18.

Derfor hadde også Paulus fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld. Og han skriver: «Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus.» Rom. 1, 5-6. Vårt kall er altså å gjennomføre Guds ord i våre liv. De som har dette kall, og er lydig mot sitt kall tilhører menigheten, Kristi legeme!

Vårt kall

Vårt kall er å være jordens salt, og et lys blant menneskene! Matt. 5, 13-16. Vi må aldri blande oss inn i andres saker, men i stedet dømme oss selv. 1. Pet. 4, 15-19. Vårt kall er tvert imot å velsigne. K. 3, 9.

Et slikt liv bevarer oss fra det onde. V. 10-13. Det er et menighetsliv, forenet med Johan O. Smiths lære og forkynnelse gjennom Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, forankret i Guds ord, med Kristus som Herre i våre hjerter!

Slike mennesker unnlater ikke å komme sammen! Hebr. 10, 25: «Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.»

I våre dager kan vi komme sammen på nye måter – ved at Gud fra skapelsen av har lagt ned i sitt skaperverk de naturlover som nå gjør det mulig for å oss å sitte hver i vårt hjem og likevel være sammen! Disse muligheten har vi tenkt å bruke til å spre det glade budskap til hele verden! Tenk at vi får lov til å være med på dette – det er en veldig nåde over oss!

Vår misjonsgjerning

«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt. 28, 18-20.

I dette viktige arbeidet, møter vi mange mennesker. Det er derfor spesielt viktig å minne om at det i en særlig grad er behov for visdom og varsomhet når det gjelder å veilede mennesker. Slike som møter Jesu disipler, må kjenne omsorg og få tid på seg til å høre evangeliet og selv vurdere sin livssituasjon og hva de ønsker å gjøre med sitt liv. Her må vi være ekstra varsomme, og ikke gripe inn i de personlige valg som hver enkelt må ta i sine forhold. Derfor sa Jesus til alle: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Luk. 9, 23. Vårt kall er først og fremst å leve dette selv, og så forkynne – men her må menneskene selv velge hva de vil gjøre! Den friheten Jesus ga menneskene må vi aldri ta ifra dem!

Jeg ber om at Gud i årene som kommer gir nåde over hver enkelt som ved sitt personlige liv i troens lydighet utgjør menigheten, Kristi legeme. Må vi alle forstå å vandre sømmelig blant de vi omgås inntil Jesus Kristus, vår Herre og Mester kommer igjen og henter sine! Det er vår trøst! 1. Tess. 4, 9-18.

Bevart i Herrens hytte

Vi lever i underlige tider, men Gud har full kontroll! Jer. 29, 10-14.

Når vi har det slik som David synger i Salme 27, 4-5 har vi ikke noe å frykte: «Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel. For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp.»

Og i Åp. 3, 10 sier Jesus til menigheten i Filadelfia: «Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden.»

Og det løftet har vi også i dag – i de forhold som Gud sender over verden.

Så min formaning er at vi fortsetter å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel så vi kan ta vare på Guds Ord og gjennomføre dem i våre liv. Da vil Herren være vårt vern, og et sterkere vern kan ingen mennesker ha!

Les i Guds Ord, les i brødrenes skrifter fra Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag og i bladet Skjulte Skatter og styrk deg ved det som står der – og følg med på BrunstadTV og bli oppbygget og styrket i din tro – ved de gode mulighetene som Gud har gitt oss i vår tid, slik at du ikke driver bort i prøvens time. Hebr. 2, 1.

Jeg gleder meg over at det etter hvert er blitt flere yngre brødre og søstre som skriver til Skjulte Skatter. Fortsett med å skrive til bladet, det som Gud åpenbarer for deg i ditt indre! Bladet trenger ikke lange teologiske utlegninger, men korte stykker, med åpenbarings Ånd, kraft og liv ut fra den trøst du selv har fått ved Guds ord! 2. Kor. 1, 3-5.

Denne hilsen fra Paulus i Rom. 1, 9-12, ligger meg på hjertet nå i disse dager å sende hver enkelt av dere: «For Gud selv, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, han er mitt vitne på hvordan jeg stadig minnes dere i bønnene mine, og ber om at det endelig en gang ved Guds vilje må lykkes for meg å komme til dere. For jeg lengter etter å se dere, så jeg kunne la dere få del med meg i noen åndelig gave, slik at dere kan bli styrket. Det vil si: at vi kunne oppmuntres sammen med dere ved vår felles tro, deres og min.»