Han som vi har å gjøre med

Han som vi har å gjøre med

«Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» Hebr. 4, 13.

Ja, la oss takke vår Gud, den Allmektige, all nådes Gud, for at det er han vi har å gjøre med, det er han vi skal avlegge regnskap for. Må dette alltid være oss bevisst. Når vi er alene, når vi er med mange, i sollyse dager og i prøvelsens natt. HV nr. 366. Det er med han vi har å gjøre, ja, i bunn og i grunn bare med han.

La det lyde høyt og tydelig i vårt hjerte, må det være som et stadig gjentatt kor i vårt indre: – Han som vi har å gjøre med. – Dette blir en stadig øvelse i gudsfrykt. Når man kjenner seg misforstått og vanæret eller mener seg urettferdig behandlet: – Vi har kun med Gud å gjøre! – Eller om vi blir hedret og æret: – Alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med. – Vi kjenner vår tilbøyelighet til å tenke på menneskers oppfattelse av oss. Men la oss ikke glemme den indre røst: – Han som vi har å gjøre med. –

I historien om Jakob leser vi at da han var på vei fra sin fars hus, hadde han en drøm som velsignet og begeistret ham. Det sted der han hadde denne drømmen, kalte han Betel, som betyr «Guds hus». 1. Mos. 28. Mange år etter, på vei tilbake, hadde han en annen opplevelse, der han kjempet med Gud ved elven Jabbok og ble velsignet. Denne opplevelsen gjorde noe med ham. Han kalte dette stedet Pniel, som betyr «Guds åsyn». K. 32. Han ble en annen etter denne opplevelsen for Guds åsyn og fikk bl.a. nåde til å bøye seg syv ganger for sin bror Esau, bøye seg «inntil han kom fram til sin bror». Ja, «han som vi har å gjøre med» ga Jakob en slik nåde.

Etter opplevelsen ved Pniel glemte han nok ikke hvem han hadde å gjøre med.

Til Abraham ble det sagt: «Jeg er Gud den Allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!» 1. Mos. 17, 1. Gud, den Allmektige, er det vi har med å gjøre. Kan vi leve et overfladisk og likegyldig og slurvete liv for hans åsyn?

«For Guds åsyn her vi står» heter det i en av våre sanger. HV nr. 218. Måtte dette være oss bevisst både når vi står og går, alene eller sammen med andre. La oss tenke på Jakob, hvilken nåde til ydmykhet han fikk der for Guds åsyn! «For Guds åsyn her vi står», der har alle de hellige Guds menn og kvinner stått.

Ja, både stått og gått. De har alle lært en lekse ved deres «Pniel» som betyr «Guds åsyn».