Edle tanker

Edle tanker

Når vi leser hva Jesu Kristi apostler har skrevet, så får vi samtidig et innblikk i deres tankeverden. Hele Skriften er innåndet av Gud, skriver Paulus til Timoteus. 2. Tim. 3, 16. Derfor leser vi det som Guds ord. Men Gud brukte mennesker til å formidle oss sitt ord, edle, trofaste og gudfryktige mennes­ker. Og det er oppbyggelig og «nyttig til lærdom» samtidig å få se inn i disse menns tankeliv, ikke minst deres tanker om Gud og om sine medmennesker.

«Den Salige og alene Mektige.» Slik omtaler Paulus sin Gud og sin Skaper. «Ham tilhører ære og evig makt.» 1. Tim. 6, 15-16. Han omtaler Jesus Kris­tus som «han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet». Rom. 9, 5. Han skriver om tålmodets og trøstens Gud, kjærlighetens og fredens Gud, den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, herlighetens Fader: – Ham være ære og pris i all evighet. – Til Titus skriver han om «den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet.» Kap. 2, 13. Det var naturlig for ham å beskrive Gud med slike ord. Det kommer jo tydelig til syne hvordan han tenkte. Når han f. eks. skriver: – Herren er nær – så var det dermed den Salige og alene Mektige som var nær, fredens Gud, trøstens Gud.

Peter omtaler Jesus som «den aller høyeste herlighet». 2. Pet. 1, 17. Johan­nes, som skrev så mye om sannhet, kaller Gud ganske enkelt for «Den Sanne». 1. Joh. 5, 20.

Vi leser i Jobs bok at Guds vrede ble opptent mot Jobs tre venner: «For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.» Job 42, 7. Bak denne feilaktige omtale av Gud, lå feilaktige tanker om Gud. Har vi ikke smakt at Herren er god? Skulle det ikke være naturlig også for oss å tenke på ham som «barmhjer­tighetens Far og all trøsts Gud»? Mange lever med et totalt feilaktig gudsbilde. Vi kan lære mye av å merke oss hvordan apostlene omtaler Gud.

Og når apostlene omtalte sine med­vandrere og medmennesker, ser vi også her inn i en verden av edle tanker. Som f.eks. når Paulus kaller brødrene og søstrene i Korint for Guds tempel, enda han var nødt til å gi dem attest for fortsatt å være kjødelige. Han hilser dem som helligede i Kristus Jesus, kalte og hellige. Med slike edle tanker om sine venner var han iblant dem under stor frykt og beven. Mine elskede, alt er til deres oppbyggelse, skriver han. 2. Kor. 12, 19. «Jeg vil mer enn gjerne både ofre og bli ofret for deres sjeler.» V. 15. Hvilket hav av edle tanker ligger bak en slik uttalelse! Til Filemon skriver han om den rømte slaven Onesimus: «Det er mitt eget hjerte». V. 12.

Peter skriver om sine to brev at de var skrevet for å vekke vennenes rene sinn. 2. Pet. 3, 1. Han hadde de edle tanker om dem, at de hadde et rent sinn. Og i apostelen Johannes 3. brev ser vi hvor inderlig han gledet seg når han opplevde at noen vandret i sannheten. V. 4. Det var edle menn med edle tanker, med en edel og uselvisk glede. Nettopp slik vi leser i Es. 32, 8: «Men den edle har edle tanker, og han holder fast ved det som er edelt.» Herav lærer vi at vi ikke i sannhet er edle, dersom vi ikke holder fast ved det som er edelt. Også på motgangens dag, i de situasjoner der fornuft og fø­lelse nekter å gå med.

Ja, lovet være Gud som har nedlagt i oss denne trang til å bli edle helt igjen­nom! Og veien dit er blitt oss åpenbart. Det er også en edel tanke «at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden.» 1. Pet. 4, 1. Ja, det er virkelig en edel tanke. Og den formanes vi her til å væpne oss med!