Bli forvandlet

Bli forvandlet

Ja, dette er enhver helhjertet Jesu Kristi disippels store lengsel, å bli like­dannet med Sønnens bilde, «forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til her­lighet.» 2. Kor. 3, 18. Og i Rom. 12, 2 står det slik: «Bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.» Eller som det så enkelt og lett forståelig heter i en annen overset­telse: bli forvandlet ved fornyelsen av deres tanker.

Bli forvandlet! Vi kan like gjerne si: Bli gode! Bli rettferdige! Bli lykkelige! ... ved fornyelsen av deres tanker!

Og i fortsettelsen av vers 2 leser vi: «så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» Her ser vi altså hva de fornyede tanker går ut på. De går ut på i hvert enkelt forhold å treffe det fullkomne, gjøre og si det som Herren har behag i. Er det ikke dette som er gjenstand for våre tanker i smått og stort, blir det følgelig ingen forvandling, uansett hvor mye vi skulle ønske å bli forvandlet.

Og videre leser vi formaningen om ikke å gjøre seg høyere tanker enn rett er, men tenke sindig, i forhold til vårt mål av tro. V. 3. Dette dreier seg jo om de tanker vi tenker om oss selv. Her finner vi også en av hemmelighetene til et liv i forvandling, nemlig at vi tenker de rette tanker om oss selv.

Hva tenker en som er vred, om seg selv? Eller en som er fornærmet eller føler seg krenket i sin ære? Ja, hva tror man seg å være når man baktaler og kritiserer og bedømmer, snart den ene og snart den andre? Hvor mye ære og aktelse tror man seg å være verd når man søker menneskers ære?

Nå forstår vi hvorfor vi formanes til å tenke sindig om oss selv og bli fornyet i vårt sinn. Vi kan umulig bli likedannet med Sønnens bilde dersom vi beholder den gamle måten å tenke på. Vi må fornyes i vårt sinn dersom vi vil bli gode, rettferdige og lykkelige. Vi må lære å tenke rett om oss selv.

Når vi leser Paulus’ vitnesbyrd i kap. 7, ser vi hvilke sindige tanker han hadde om seg selv. Han var seg bevisst at i hans kjød bodde intet godt og at det onde lå ham for hånden. Han var oppmerk­som på en annen lov i hans lemmer, midt i det at hans lyst sto til Guds lov. Ja, han uttrykker: – Jeg elendige menneske! – Dette var en del av hans tankeliv. Det var eksempler på de sindige tanker han hadde om seg selv, de fornyede tanker som gjorde at han ble forvandlet og fylt med godhet, rettferdighet og gjorde ham lykkelig.

Eller når han for korinternes skyld må vitne at han har arbeidet mer enn de alle og han tilføyer: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. 1. Kor. 15, 10. Dette er nye tanker, fjernt fra menneskelige tanker om ære og fortjent aktelse. Og når han i 1. Tim. 1, 16 skriver at Jesus Kristus på ham hadde vist hele sin lang­modighet, da var dette også bevis på den fornyelse av hans sinn hvorved han selv ble forvandlet til å bli langmodig og miskunnelig.

Om noen er i Kristus, da er det gamle forbi, se alt er blitt nytt. Slik står det i 2. Kor. 5, 17. Alt er blitt nytt. Og det begynner i tankelivet. Dersom ens tan­ker i livets forhold bebreider og klandrer andre, da er jo alt ved det gamle, og hvorledes kan vi da forvente at alt blir nytt?

Å dømme seg selv i livets forskjellige forhold, se, det er en helt ny tanke. Det er et nytt sinn. Og da heter det så velsignet: – Bli forvandlet ved at deres sinn fornyes! – Ja, da er forvandlingen mulig! Forvandling til Guds Sønns bilde, fra herlighet til herlighet!