Mottatt fra Herren og overgitt til andre

Mottatt fra Herren og overgitt til andre

Ja, slik begynner de ord av apostelen Paulus som vi vanligvis leser når vi har nattverd: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt dere.» 1. Kor. 11, 23 flg.

Og hva var det for et herlig budskap han hadde mottatt og nå ga videre til andre? Jo, først og fremst at den Herre Jesus i den natt da han ble forrådt, tok et brød og i takknemlighet brøt han det. Han takket først og så brøt han brødet: «Dette er mitt legeme, som er for dere.» I denne mørke natt ble han i hvem alle ting er skapt, han som var full av nåde og sannhet, forrådt av et usselt menneske, som til og med hadde stått ham nær i tre år. I denne natt takket han, fordi han virkelig var takknemlig. Han var det levende brød som kom ned fra himmelen. Han ga sitt kjød for verdens liv.

Når vi holder nattverd, kan vi lese disse ord med mer eller mindre forståelse. Vi kan også lese dem med høytid og andakt, og det burde man jo også gjøre, når bare ikke høytideligheten er mer utenpå enn innvendig. For dette er noe til å våkne skikkelig opp av! Det er vekkelsestale! Det passet like gjerne å rope det ut. Og når vi i nattverden har mintes ham som med slik troskap ga sitt kjød for verdens liv når han var utsatt for en slik skammelig behandling, ja, så himmelskrikende urettferdig at vi aldri vil kunne oppleve noe lignende, da bør vi forstå hvor meningsløst det er å ta anstøt av andres ord og oppførsel, andres uviseligheter og dårskap. Vi skal jo forkynne Herrens død! Den død som fører til liv og salighet.

Mottatt fra Herren og overgitt dere. Dette bør også være alle gudfryktige foreldres oppgave. Likeså de eldres oppgave overfor de unge. Motta fra Herren og overgi det til sine barn, til den kommende generasjon. Men hvor mange kan med troens brann og himmelsk syn overgi dette budskap som nattverden minner om? Budskapet om ham som takket og ble brutt. Man kan saktens overgi den neste generasjon en lære, en tradisjon, en trosbekjennelse osv. Men uten et himmelsk syn og levende tro er det fare for at det blir som det står i en av Brorsons salmer: – Av døpte vrimler land og strand, men hvor er troens brann? – Det var jo ikke bare en tradisjon som skulle overbringes til neste generasjon, men nettopp troens brann.

Paulus minner Timoteus om den uskrømtede tro som bodde både i hans mor og hans bestemor. Jeg er viss på at den også bor i deg, sier han til Timoteus. Ja, da kan en virkelig si: Mottatt fra Herren og overgitt til dere.

Ordene i 1. Kor. 11, 24 lyder i mange oversettelser slik: Ta og ét! Dette er mitt legeme ... Ja, så enkelt er det. Jesus er Ordet som ble kjød og tok bolig blant oss. Og i livets forhold er det alltid et ord å «ete». Blir du urettferdig behandlet? Ta og ét! Snakker noen dårlig om deg? Ta og ét! Er det noe du har vanskelig for å forstå når det gjelder andres gjøren og laden? Ta og ét. Oppstår det noen vanskeligheter i ekteskapet? Ta og ét. Har du vanskeligheter med å smelte sammen med din bror eller søster? Ta og ét! –

Det er jo bl.a. dette som vi vitner om når vi har nattverd. Ta og ét! «Ja, korsets ord er løseord! Det løser livets vanskeligste knuter!» synger vi i HV nr. 365. Ja, de løses bare når vi tar og eter, og drikker den lidelses kalk som Skriften omtaler slik: «Velsignelsens kalk som vi velsigner.» 1. Kor. 10, 16. Ja, virkelig må vi ha åpenbarings Ånd, et himmelsk syn, for å se at kalken er en velsignelsens kalk. Og synger vi ikke i HV nr. 102: «La meg hentæres, la meg hentæres, så man som Enok ei finner meg mer!» Mente vi dette da vi sang det? Var det virkelig vårt oppriktige ønske?

Ja, vi kommer sikkert i anledninger nok der vi kan ta og ete, så også denne bønn blir til virkelighet.