Referat fra påskestevnet forts.:

Referat fra påskestevnet forts.:

Vi må være helt igjennom sannhetskjærlige dersom alt det harde skal renses bort fra vårt liv. Ja, vi må leve korsfestet med Kristus, som Paulus vitner om i Gal. 2, 20, og ikke lenger leve selv. De gjerninger vi gjør idet vi «lever selv», er døde gjerninger. De gir oss ingen vekst og utvikling i Kristus. Vi blir «nytestamentlige fariseere» og sitter som Sakkeus i treet og ser kjølige og selvgode ut over alt og alle. Ved ydmyket kan de harde klumpene fjernes fra vårt liv.

«... dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.» 1. Kor. 15, 10. Denne forståelse må vi ha med oss i livets forhold. Man kan nok bli rost for mangt og mye på en åremålsdag, men dersom en har noe krav på oppmerksomhet, ære og aktelse, da holder en fast på noe som Paulus aktet for tap og skarn, for at han kunne vinne Kristus. Paulus lengtet etter å finnes i Kristus, med rettferdigheten av Gud på grunn av troen, noe som var langt mer enn det han kunne oppnå ved egen kraft. Da hadde han hvile og glede enten han fikk ære eller vanære.

Slik også med oss! I denne brennende kjærlighet til Kristus smelter alt det harde og stive. Når han får æren, kan vi glede oss og ha hvile i alle livets forhold.