Esther K. Smith

Esther K. Smith

En bønnens kvinne, en Herrens tjener­inne og en av menighetens solide støtter er gått hjem til Gud.

Rundt 4000 venner fra 17 forskjellige land var lørdag 6. oktober samlet på Brunstad i anledning begravelse og minnefest etter vår høyt respekterte søster Esther Karin Smith. Det ble, som rimelig var, en uforglemmelig opplevelse for alle som fikk anledning til å være til stede.

Når gudfryktige mennesker avslutter sitt livsløp, er det gjerne en mengde skriftsteder fra Bibelen som en kommer i hu for å beskrive slike trofaste mennes­kers liv og virke. Dette var i særdeles stor grad tilfelle i anledning av vår kjære søsters bortgang. Blant alle disse bibel­ord valgte broder Kåre J. Smith, hennes sønn, å ta utgangspunkt i 2. Mos. 33, 18-19, der Moses ber om å få se Guds herlighet og som svar fikk se all Guds godhet. Denne uendelige godhet er Guds herlighet. Og den herlighet som så tyde­lig ble åpenbart ved søster Esther Smiths liv, var nettopp en strøm av denne godhet.

«Frykt ikke, du lille hjord!» sa Jesus til sine disipler. Den kjempende og sei­rende skare har alltid vært en liten hjord. I denne lille skare befant vår søster seg. Hun stred i sine bønner. Hun stred i forbønn for andre. Hun var barn av godhetens Gud og åpenbarte hans liv, hans godhet, glede og hyrdesinn. Og hun var målbevisst i alt hun gjorde, helt til sin siste stund. «Nå er min misjon på jord forbi», var noe av det siste hun sa.

«Smak og se at Herren er god!» Salme 34, 9. Denne smak av godhet kom så tydelig og sterkt fram i hennes liv, ja, en kunne ikke unngå å merke den. Derfor ble det et dragsug til det gode etter henne.

Få er de som kan avslutte sitt livsløp med dette vitnesbyrd: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» Men det kunne vår søster Esther. Derfor ligger også rettferdighetens krans rede for henne. For hun elsket hans åpenbarelse, som det står skrevet i 2. Tim. 4, 8. Ja, hun elsket sannhetens Ånds åpenbarelser i sitt eget liv, ydmy­ket seg under sannheten og hadde i sin strid alltid ordet fra Gud i sitt hjerte.

«... fulle av godhet, ... i stand til også å formane ...» Rom. 15, 14. Det lå en fylde av godhet bak Esthers formaninger. Og forut for formaningene lå kamp, tårer og bønn.

Esther og Helge Smiths barn var alle samstemmig enige om at deres barn­domshjem var usedvanlig godt og har­monisk, der den utstråling som gikk ut fra deres mor, fylte hjemmet med noe vakkert og uimotståelig. Det lå henne på hjerte å være et levende vitnesbyrd om Guds godhet. Ja, himmelen og det evige føltes så nær der hun var. Hun levde livets ord, et liv som en både kan se og føle og ta på. 1. Joh. 1, 1-3. Hun var et levende eksempel på at «de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» Ordspr. 4, 18.

Broder Bernt Stadven uttrykte sin takk­nemlighet for i mange, mange år å ha hatt Esther og Helge Smith i menigheten i Oslo som solide støtter i Guds tempel.

Broder Helge Smith er også alltid på bølgelengde, og sammen har de jo fått fostret fram sønnen Kåre, som er blitt en Herrens tjener av uvurderlig betydning for menigheten verden over.

Minnefesten ble også en usedvanlig rik opplevelse. Mange unge var også kommet tilreisende fordi det denne helgen egentlig skulle være et stevne for ungdom på Brunstad. Og at den store skare ungdom fikk med seg minnesam­været etter søster Esther Smith, var en berikelse og en kraftig ansporing til et gudfryktig liv.

Fra mange takknemlige vitners munn fikk vi et overveldende inntrykk av et liv i Kristi dyder. I salen var det oppstilt en båt som var fylt til randen av frukt, som alle etter minnesamværet kunne forsyne seg av. Et godt bilde på den overflod av godhet som søster Esther øste av.

Vi fikk høre om en søster som hadde hjerte for alle, tid for alle, interesse for alle. Hun var inkluderende og gjorde ikke forskjell på folk, enten de var innen­for eller utenfor menigheten. En nabo fra Grefsen, som jo kunne observere henne og familien på nært hold, kalte henne «den glade barnemor». Og en­hver som var i kontakt med henne, opp­levde det slik at de betydde noe spesielt for henne. Hennes mann, Helge Smith, bekreftet dette ved å si: – Ja, og slik var det også, nemlig at de betydde noe spe­sielt for henne! –

«I Herrens hånd er alt som det bør være» heter det i en sang som broder Kåre siterte for henne ved en anledning. Jo, slik hadde hun det fullt og helt, kunne hun bekrefte. Hun var fullt og helt i Herrens hånd og var fullt og helt tilfreds og lykkelig.

Da Kåre en gang med Bibelens ord kalte henne «konge og prest», mente hun at dette var for mye sagt om henne. Men det betyr jo med andre ord at du er en tjener, sa Kåre. Jo, det syntes hun passet bedre, for å tjene, det var hennes liv.

Ja, vår kjære søster var åndelig talt en eldstebror. Hun var «gammel» i godhet, omsorg og visdom. Hun hadde innsikt og var rik på kunnskap i all åndelig visdom og forstand. Kol. 1, 9.

Da hun av en datter ble spurt om hun hadde en formaning til etterslekten, for­mante hun til å erkjenne sannheten og være ydmyk. Til ungdommen hadde hun denne formaning: – Vend dere til å lytte til Herrens røst i deres hjerte. –

«... som fattige, som dog gjør mange rike ...» skriver Paulus i 2. Kor. 6, 10. Slik var Esther Smiths liv. Og minne­samværet på Brunstad den 6. oktober var også egnet til å gjøre mange rike. Esther Smith hadde ingen frykt for dø­den. Kristus var hennes liv og døden en vinning. Derfor ble avslutningen av hen­nes liv ikke noe dødsleie, men tvert imot et livsleie, som broder Kåre så godt formulerte det!

Hennes minne lever i velsignelse blant oss. Og må Gud fortsatt velsigne og styrke vår kjære bror Helge Smith og den store etterslekten, den store skare barn, barnebarn og oldebarn.