Våk!

Våk!

«Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» Luk. 21, 36. Våk! Det lønner seg å tenke over hva mon Jesus mente med å våke! Hvilken grad av våkenhet tenkte han på?

Vi har opplevd vekkelse. Og vi opplever vekkelse. Ja, menigheten er fra begynnelsen av en hellighetsvekkelse. Vi vekkes for å forbli våkne. Er vi våkne? Våker vi?

«Salig er den som våker», heter det i Åp. 16, 15. Vi må nok gå til Skriftens ord for å lære den rette målestokk å kjenne. Også når det gjelder den våkenhet som Jesus mente. Våre egne oppfatninger av hva det er å våke, kan ligge milevis fra det Guds ord forstår med årvåkenhet.

«La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!» 1. Tess. 5, 6. Sove som de andre! Hvem er disse andre? Her lønner det seg med selvransakelse. «Våkn opp for alvor og synd ikke!» 1. Kor. 15, 34. Man kan jo ikke si at man våker når man lever et slurvet og unøyaktig liv som kristen, når en ikke tar det alvorlig med synden. For eksempel når man ikke holder sin tunge i tømme og sin sti ren. «Våkn opp, du som sover, … og Kristus skal lyse for deg.» Ef. 5, 14. Når det er Kristus som lyser for oss i livets mangfoldige situasjoner, da har alt annet mistet sin glans. Det er når vi er edrue og våker at Kristus lyser for oss i dagliglivets forskjellige forhold. Da lyser ydmykheten for oss når vi blir utsatt for andres urimelighet. Da lyser godheten for oss når vi møter medmenneskers ondskap. Da lyser renheten for oss midt i en uren, ukysk og ond verden. De som sover, ser ikke dette lys i livets prøver, selv om de så lyset stråle under Guds ords forkynnelse på møter og stevner. Søvnen gjør at lyset blir borte når det gjelder å kjempe og seire.

Hebreerne utviste en veldig iver i «de gamle dager», den gang de ble opplyst. Hebr. 10, 32. Men det var ikke slik lenger som den gang de fikk lys. De var blitt trege til å høre, og i prøvens stund skinte ikke lyset like klart for dem. Derfor får de formaning i vers 38 om ikke å unndra seg, nemlig ikke unndra seg når prøven kommer, men våke. Og apostelen Peter skriver i sitt andre brev at det var nettopp for å vekke vennenes rene hu at han skrev til dem, ja, vekke dem ved påminnelse og atter påminnelse. Ja, slik påminnelse trenger vi alle i dag også.

I et av sine brev (# 142) skriver Johan O. Smith: «For å få lys må man være på vakt etter det. Det er lysstreif som blir upåaktet.» Altså lysstreif som går en forbi og blir til ingen nytte fordi en ikke er våken nok. Anledninger som kunne bringe fremgang og vekst, en vekst som altså uteblir av mangel på årvåkenhet.

Må Gud gi nåde, så vi ikke synger «Det går en hellighetsvekkelse over vårt land» med søvn i øynene og atspredte sinn. (HV 298). Der søvn og slapphet gjør sitt inntog, gjør ødeleggeren sitt nedbrytende verk. Alt som tjener oss til liv og gudsfrykt, ja, til hellighetsvekkelse, er oss gitt ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft. 2. Pet. 1, 3. Derfor behøver ingen vente på vekkelse. Den kan vi leve i idag. Og vi behøver ikke vente på den vekst og fremgang som vi kan erfare i dag. Menigheten er en disippelvekkelse. Menigheten er en hellighetsvekkelse. Menigheten er vekkelse. En vekkelse i dag. Ikke en vekkelse som engang var.