Frihet – lov – salighet

Frihet – lov – salighet

Det er en kjent sak at det er stor forskjell på hvordan den enkelte leser og hører Guds ord. Noen er overfladiske og finner sjelden eller aldri noe å dømme hos seg selv. Andre kan lese og høre det samme og blir nedslått og føler seg rent fordømt fordi de ser sin egen elendighet. Enkelte tenker i sin overfladiskhet ikke særlig mye på om de er i Guds vilje med det de sier og gjør. Andre gjør seg tanker om «Guds vilje» som om det er et hardt «prestasjonsjag» som fører til stress og søvnløshet. I ingen av tilfellene har man forstått evangeliet.

«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» Jak. 1, 25. – Ja, bare det å «skue inn i» dette ene bibelvers åpner for en veldig horisont og gir oss et himmelsk syn. Frihetens fullkomne lov, hva er det for en lov? Jo, det er Guds ord. Det er livets Ånds lov, den som frigjør fra syndens og dødens lov. Når kjærlighet til Gud mangler, kjærlighet til ham for hans egen skyld, da står Guds ord for en som en lov, hva det jo også er. Men en opplever ikke ordet som en frihetens lov som gjør salig. Paulus vitner at han jaget mot det fullkomne fordi han var grepet av Kristus og for Kristi skyld aktet han alt annet for tap og skarn. Med en slik kjærlighet til Kristus er selvfølgelig Guds ord det som det egentlig er, nemlig frihetens fullkomne lov som gjør salig. – Ja, måtte vi skue, skue og atter skue inn i denne herlige lov, slik at vi kan være salige i vår gjerning!

Da vil forkynnelsen, tjenesten, formaningene, barneoppdragelsen, ungdomsarbeidet osv. få stor kraft i sin virkning, slik som det står om en rettferdig manns bønn. Jak. 5, 16.

La oss tenke på en mor eller far som veileder, advarer, refser eller formaner et barn. Pekefingeren viser til loven, den som er hellig, rettferdig og god. Men barnet får kanskje ikke noe inntrykk av at foreldrene er salige i sin gjerning. Ja, da skal en ikke undres over at oppdragelsen får liten kraft i sin virkning. Eller brødre kan tale sannhet så synd og selvliv blottes, men tilhørerne får ikke skue inn i frihetens fullkomne lov og får ikke noen forståelse av at gjerningens gjører blir salig i sin gjerning. Da blir møtene bare ord, ord og atter ord, og heller ikke møtene får «stor kraft i sin virkning».

«La Kristi ord bo rikelig hos eder.» Kol. 3, 16. Og videre i dette verset ser vi at det skulle resultere i både lære og formaning og yndig sang i våre hjerter. Og hvorfor passer yndig sang i våre hjerter? Jo, blant annet fordi Gud ikke sendte sin Sønn og sitt ord til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Og når den som er overfladisk og den som er tungsindig tar dette til hjerte, da vil begge oppdage at Guds ord er frihetens fullkomne lov som gjør salig. Frihetens fullkomne lov er et evangelium, det er det glade budskap. Guds ord er hans nådes ord. Derfor sier Paulus til de eldste i Efesus: «Og nå overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge eder og gi eder arvelodd blant alle dem som er blitt helliget.» Ap. gj. 20, 32. Også når ordet virker som ild og hammer i vårt liv (Jer. 23, 29), så er det hans nådes ord, frihetens fullkomne lov som gjør salig når vi elsker hans dommer og er gjerningens gjører.

Og når vi kommer sammen til møter og samvær og deler Guds ord med hverandre, la oss huske at det er Guds nådes ord vi deler med hverandre. Ingen har da grunn til motløshet, om det enn er aldri så skarpt det ord som kommer fram. Det ord som er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd, hvilket ord er det? Det er Guds nådes ord. Hvor velsignet blir ikke møter og samvær når vi oppbygger hverandre til å skue, skue og atter skue inn i Guds nådes ord, frihetens fullkomne lov. «... så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.»

Ja, la oss skue inn i frihetens fullkomne lov så vi av hjertet kan synge slik det står i sang nr. 179 i HV: «Salighetens himmelvei jeg funnet har på jord.»