Å arbeide målbevisst for en sunn livsutvikling

Å arbeide målbevisst for en sunn livsutvikling

”Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.” 1. Pet. 2, 9-10.

”Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk, I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.” Ef. 2, 19-22.

Vi skjønner at det verk Gud ønsker å gjøre i oss er langt mer enn det mennesker i alminnelighet tenker på. For de fleste såkalte troende er tanken på en slik frelse helt fremmed. Det er som vakre bilder – ja, som uoppnåelige glansbilder. At vi som mennesker i kjød og blod skal bli frelst og helliggjort slik at vi får del i en slik dannelse, ligger i den tro som en gang er overgitt de hellige. Skriftens ord i det nye testamentet taler ustanselig om en slik utvikling og vekst etter at man er blitt forlikt med Kristus og fått sine synder tilgitt. ”For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.” Rom. 5, 10.

Dette viser at vi også skal frelses fra de synder vi har fått tilgivelse for. En gjennomgripende frelse er beredt oss. Jesus selv ber for oss at det skal lykkes, ja, at han fullkomment skal frelse dem som kommer til Gud ved ham. Hebr. 7, 25.

”Gled eder i Herren alltid! Atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær.” Fil. 4, 4-5. Den personlige frelse vi får del i skal selvfølgelig også åpenbares i våre livsforhold, i våre hjem og i vårt menighetsliv. Barn og ungdom som vokser opp fortjener å oppleve dette i sine aller nærmeste omgivelser – sammen med foreldre og søsken i hjemmet og sammen med andre troende barn, ungdom og voksne i sin hjemmemenighet. Når tiden går, bør også de kunne si med Johannes: ”Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi skuet og våre hender følte på – om livets Ord – og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss.” 1. Joh. 1, 1-2.

Dessverre er manges hverdag langt borte fra slike livsopplevelser. De har kanskje hørt, og fått sitert, mange Guds ord fra sin barndom av. Men hvis de ikke har fått oppleve salvelsen, velsignelsen og kraften i livets ord gjennom de som lærte dem, så har de heller ikke fått den åndelige arv de som barn bør få med seg på sin livsvandring.

Jesus sier selv at han var salvet til å forkynne evangeliet, og at Gud hadde sendt ham for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri og for å forkynne et nådens år fra Herren. Luk. 4, 18-19. Slik vil også virkningen være av salvede brødres og søstres tjeneste. Den er fri fra lovisk trykk og fordømmelse, fri fra religiøs overfladiskhet og fri fra verdslig visdom. Her trenges frykts ånd, slik også Paulus ved flere anledninger åpenbarer at han hadde det i sitt hjerte. Og be ”også for meg, at det må gis meg ord når jeg opplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.” Ef. 6, 19-20. Det er en slik uforfalsket åndelig føde som det også i dag er et veldig behov for i hvert hjem og i hver menighet. Det må en kraftig renselse til for at all annen tale og lære der en søker sitt eget, kan utryddes. Først da blir det sunnhet og liv og den rette grobunn for Kristi liv og herlighet.

I alt arbeide ved skrift og tale må en ha det som mål å gi en veiledning til de mennesker som kjenner nød og trang etter å utvikles til et dypere liv i Kristus, slik at det både i hjem og menighetsliv kan bli en utvikling som er Kristi brud verdig. Det er min lengsel å se at denne sunne, liflige og kraftfulle livsutvikling skyter fart i den enkelte menighet, det enkelte hjem og den enkeltes liv nå i endens tid.