Til minne Ida (Mossi) Smith

Ida (Mossi) Smith

gikk fredfullt hjem til Gud om natten 31. august. Hun var født 27. januar 1912. I lengre tid hadde hun hatt store smerter, men beholdt alltid en varm takknemlighet under alle forhold. Om kvelden før hun døde var hennes datter Anne Olsen på besøk. Fru Smith kunne velsigne henne, barna og barnebarna rikelig med gode og omsorgsfulle ord, og takket Jesus uavbrutt for hans usigelige godhet mot henne.

Med Ida Smith er et langt kapittel av menighetens historie avsluttet. Likeledes er et langt og viktig kapittel i Skjulte Skatters historie også avsluttet. Helt siden hun og Aksel giftet seg i 47 har Ida, eller Mossi som hun er bedre kjent som, stått trofast ved sin kjære manns side i det viktige arbeidet med å utgi Skjulte Skatter hver eneste måned i skiftende tider.

Når Aksel var på reiser i inn- og utland, var det Mossi som ordnet de praktiske detaljene rundt utgivelsen av bladet. Hun hadde med trykkeriet å gjøre, betalte regninger, ordnet posten og ikke minst – ekspederte bladet. Gjennom flere år ble mer enn 400 navn og adresser skrevet for hånd på bladet hver eneste måned. Aldri merket vi at Mossi klaget over arbeidet. Hun forstod hvilket viktig arbeide det var hennes mann gjorde for menigheten, og tok naturlig del i det med glede og lyst.

Med Mossi ved sin side hadde broder Aksel J. Smith et åpent og gjestfritt hjem der både vennene i Horten og etter hvert mange venner fra utlandet, kunne komme og gå og få smake en velsignet gjestfrihet. Mossi gjorde det ikke tungt for gjestene. Med sitt gode humør, lå latteren aldri langt borte, og for Aksel var hun en livfull marg i hans ben. Mossi var en hjemmets kvinne med særlig omsorg for barn og barnebarn.

Også i tunge tider, som når de mistet sin kjære datter Ellen, hadde Mossi en urokkelig tro til Guds fullkomne styrelse i absolutt alle forhold. Denne levende troen gjorde at det ofte var hun som velsignet og trøstet andre i forhold der hun selv kunne trenge trøst og medfølelse.

I de senere årene husker vi hennes glade hilsninger til alle som gikk forbi der hun og Aksel bodde på Brunstad. Brunstad og vennene var i deres hjerter, og mer enn gjerne kom hun til stevnene selv etter at sykdom og ben-skjørhet plaget og smertet henne, når hun for eksempel skulle inn og ut av bilen. Aldri hørte vi noen klage. Tvert imot var alltid svaret at ”Jeg har det så godt, så”, når hun ble spurt om hun hadde smerter. Slik var hun hele sitt liv. Alltid fornøyd, alltid tilfreds, glad og lykkelig.

Det hjem hun hadde sammen med sin kjære Aksel, og alt det velsignede og gode som Gud ved dem fikk gjøre i og for Menigheten var alt sammen preget av Jesu rike fred! Med Mossi er en av de skjulte støttene i Menigheten, en av forbederne gått hjem til Herren! Hun hadde et rikt og skjult indre liv med Kristus i Gud. Det er minnet om dette rike livet i blant oss som lever videre. Jesus sa: – Min fred gir jeg eder, ikke den fred som verden gir. – Denne Jesu fred åpenbarte hun i alle livets forhold. Fredelig var hun og levde hun, og bare fred har hun etterlatt seg. Nå er hun hjemme hos Herren.