Stå opp, bli lys!

Stå opp, bli lys!

I begynnelsen av vårt århundre (som vi snart kan betegne som «det forrige århundre») skrev br. Johan O. Smith til sin bror om utgivelse av et blad, som han ønsket skulle være et «arbeidende» blad og ikke kun et «fortellende» blad. Det skulle være et blad hvis innhold skulle føre direkte til gudsfrykt. Og slik ble det. «Skjulte Skatter» ble utgitt første gang i 1912 og har arbeidet hele tiden siden. Likeså begynte brødrene i den første tid å arrangere stevner, som også kan sies å ha vært arbeidsstevner, likesom alle våre møter bør være «arbeidsmøter» og føre direkte til gudsfrykt.

«Sant er det at Guds Ånd bare kan arbeide der hvor det er fattigdom i ånden», skriver br. Johan O. Smith i et brev til br. Elias Aslaksen. Derfor, når de som leser bladet og de som samles til stevner og møter, er fattige i ånden, da blir det utført et arbeid, et velsignet og fruktbringende arbeid. Våre mange stevner og møter har i årenes løp betydd hjelp og guddommelig veiledning for mange, både unge og eldre, som har vært fattige i ånden. «Kommer I fattige, lytter til – Han ser til de ringe på jord», synger vi i den første sangen i vår sangbok, «Herrens Veier».

Vi har også i årenes løp lært mange trofaste arbeidere i Herrens vingård å kjenne. Mange av dem er nå hjemme hos Herren. Vi kjenner br. Aslaksens misjonssang fra 1953, der han uttrykker et hjertesukk om å kunne finne de oppriktige som hungrer og tørster etter rettferdighet: «Hvorhen er de, o Gud, de som elsker ditt bud? Ja, hvor er de i verden å finne?» HV nr. 427. Dette hjertesukket hørte Gud, og i årene som fulgte, åpnet mange dører seg for budskapet om helliggjørelse, i mange land verden over. På et «alliansestevne» i Tyskland kunne br. Sigurd Bratlie frimodig innby til Norge, til å komme og erfare og være vitne til det liv, den enhet og det samfunn som brødrene forkynte. Tenk for en kraft dette var! At det fantes brødre og søstre, unge og gamle, som med sitt liv var et «Kom og se!» Disse trofaste har jo en vesentlig del i Menighetens misjonsarbeide verden over.

Og nå er det menigheter rundt omkring på mange steder over hele verden. Hvilken hellig oppgave for oss alle, på hvert vårt hjemsted, i hvert eneste hjem! Der skal livet åpenbares, Kristus åpenbart i kjød. Der skal det være et «Kom og se». Det uttrykker apostelen Paulus slik: «... men at Kristus, som alltid, så og nå, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme …» Fil. 1, 20.

Vi lever i en tid der det i vår del av verden har vært gunstige betingelser for å reise, komme sammen, holde møter og stevner. Men vi skal også være klar over at i den samme tidsperiode har lovløshet og gudløshet tiltatt i en uhyggelig grad i verden. Det kan lett bli som Elihu Pedersen synger i sang nr. 364 i HV: «I verden ble alle fortrolig med mørket som senket seg ned.» Som lysets barn og dagens barn må vi aldri bli fortrolig med natten eller mørket. «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» 1. Joh. 5, 4. Jesus sier: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk. 18, 8. Vil han finne den tro som har seiret over verden? Han vil nok finne en mengde «tro» som er blitt overvunnet og beseiret av verden, men sjelden er i våre dager den tro som overvinner verden og det nattmørke som råder.

Her ligger vårt hellige kall, kjære venner! Her ligger alvoret, og her ligger gleden! Jesu Kristi disipler er verdens lys. Matt. 5, 14. Det er en ansvarstung betroelse og et høyhellig kall å være verdens lys. Lovet være Gud for alle lysende stjerner på den sene kveldshimmel! «Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag, natten kommer da ingen kan arbeide. Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Joh. 9, 4-5. Ja, slik hadde Mesteren det. Ut av dette hører vi formaningen: Skynd deg så lenge det er dag! Arbeid før natten kommer! Benytt nådens tid til frelse! La ikke nådetid, kostbare dager og timer forspilles! Kjøp den beleilige tid! I ovennevnte kapittel i Johannesevangeliet ser vi hvordan disiplene i sin daværende umodenhet stilte uforstandige spørsmål om «hvem som har skylden», typiske menneskelige spørsmål som setter den ene opp mot den andre. Hvor velsignet å se hva Mesteren var opptatt av: Være lys!

Lys må vi bringe med oss inn i det nye århundre. Ikke bare tale om lys, men være lys. I vår samtid skal vi lyse som himmellys i verden, slik som det står uttrykt i den svenske oversettelse av Fil. 2, 15. I samme vers står det nærmere beskrevet hva det vil si å være et himmellys: «for at I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt.» Guds ulastelige barn! Hør ungdom: «Guds ulastelige barn!» Og la oss som er eldre, foreldre, besteforeldre, forstå vårt kall og vårt ansvar: «Guds ulastelige barn!» Da lever vi ikke vårt liv forgjeves.

«Stå opp, bli lys!» Ja, det er nødvendig, for mørke dekker jorden, og mulm folkene. Es. 60, 1-2.