Minne, Aksel Johan Smith

Vi så hans herlighet!

Den 24. august i år fikk vår høyt elskede bror, Aksel J. Smith hjemlov.

Hva han har betydd for meg personlig ved sitt liv og sitt virke – sitt strålende eksempel i alt det gode, er umulig for meg å få fram i ord. Men for alle dem som har sans for gudsfrykt har han etterlatt seg et himmelsk dragsug: «Følg du meg!»

Nå er han ikke mer iblant oss, denne fine mannen som ved sin visdom og sitt ydmyke liv anskueliggjorde Kristus og hans vesen, kanskje mer enn de fleste i hans samtid. Nå er han i vitneskaren hjemme hos Herren, og har tatt sete sammen med de fullendte rettferdige ånder på Guds Sion. Hebr. 12, 22-23.

Helt fra sin barndom elsket han vennene, han levde hele sitt liv i menigheten og ga seg som ung gutt helhjertet til Kristus. Han var en av de få som det behaget Gud å komme nær ved. Der drakk han av visdommens kilde og Gud åpenbarte sin herlighet på ham. Alt Guds ord passet godt på broder Aksel J. Smith. Han levde ordet, «og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet». Joh. 1,14. Det kan i sannhet stå som overskrift over broder Aksel J. Smiths liv. Vi så hans herlighet! «En herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far – full av nåde og sannhet.»

Siden broder Aksel J. Smith levde ordet, så kom ordets kraft rikelig fram fra hans liv. Han hadde det som Jesus: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» Joh. 4, 34.

Det er mange forkynnere, men få som kan si: «Mine ord er ånd og liv.» Derfor hadde han slik løftekraft og hans ord nådde så langt – og de ble til en usigelig stor hjelp for alle sørgende i Israel. Som profet og hyrde hadde han et ekstra øre for Åndens vinder. Han var født av Ånden, vi hørte suset, men vi visste aldri hvor det kom fra. Broder Aksel J. Smith var bevegelig. I det ene øyeblikk kunne han gråte med de gråtende og i det neste glede seg med de glade. Han var fri fra seg selv og alltid rede til å tjene og velsigne menneskene. Han var også helt usedvanlig rettferdig i all sin ferd, og han la oss ofte på hjertet: «Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!» 2. Tim. 2, 19.

Det kjerubiske hodet med de fire ansikter som Esekiel skildrer så levende i sitt syn ved elven Kebar, levde og synliggjorde seg i Aksel J. Smith’s åndsfulle tjeneste. «Og deres ansikt liknet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høyre side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire.» Esek. 1, 10.

Aksel J. Smith hadde oksens seighet og evne til å holde ut i alle fristelser og motsigelser, og også til å trampe alt det onde og alt som reiste seg mot kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus ned under sine føtter. Han var i besittelse av løvens raskhet i krig, dens ferdighet til å nedlegge sitt bytte, holde det fast og fortære det. Vi merket også ørnens skarpe blikk i ham og hvordan han på en fredfull måte utnyttet stormen, vant høyde og med guddommelig innsikt red på den og temmet den. Ved disse gudgitte egenskaper åpenbarte han Faderens herlighet på en helt spesiell måte.

Men først og fremst – og det vi vil huske ham mest for – var den måten han synliggjorde det guddommelige menneskeansiktet, der han ved sin visdom og kjærlighet holdt menigheten midt på rettens stier og var en utrettelig veiviser i det gode.

Han var usedvanlig god, noe også hans nærmeste fikk kjenne i rik grad. Hans far Johan O. Smith sa om ham i hans ungdom: – Aksel er en høvding blant sine brødre! – Han var sin far og mor til rik trøst og velsignelse.

Ære være Gud for det verk han gjorde i vår høyt elskede bror! Hans minne vil leve i velsignelse i all evighet.