Minne, Aksel Johan Smith

Aksel Johan Smith

Den 24. august i år fikk vår høyt elskede bror Aksel J. Smith hjemlov. Han var i sannhet høyt elsket. I mange, mange år har han utøvet sin trofaste hyrdegjerning iblant oss, han har vært en veiviser til det gode og et talende forbilde, et «mønster for hjorden», som Peter uttrykker det i 1. Pet. 5, 3. Derfor venter det ham «ærens uvisnelige krans». V. 4.

Begravelsen foregikk mandag den 31. august på Horten kirkegård, men minnehøytideligheten før og minnefesten etter selve begravelsen fant sted på Brunstad stevnested, der en stor venneskare fra inn- og utland var samlet. Til minnefesten var det dekket til ca. 1600 gjester.

Minnehøytideligheten i stevnesalen på Brunstad var preget av verdighet, noe som også sømmet seg med tanke på den åndshøvding som nå var gått hjem til Gud. Og som en kunne vente, ble det hele en mektig tale til oss, ja, et mektig «Kom!», en veldig ansporing til å følge i de samme fotspor. Både minnehøytideligheten og største del av minnefesten ble satelittoverført til menighetene i de forskjellige land i Europa.

Broder Kåre J. Smith talte ved båren og leste fra Es. 55, 3 om «Davids rike nåde, den visse.» Det var et vell av nåde over broder Aksel J. Smiths liv og tjeneste. Og da vi vet at Gud gir den ydmyke nåde, så forstår vi at det også i hans liv var et vell av ydmykhet og stor ærefrykt for Gud. Det var intet i hans ferd eller vesen som «svekket andakten for Guds åsyn». Av all denne rike nåde som var over ham, kan vi forstå at han, som David, var en mann etter Guds hjerte. Helt fra barndommen av har han levd sitt liv i og for menigheten.

Hans gjerning iblant oss var i første rekke som profet og hyrde. Den profetiske ånd som var i ham, hadde en veldig kraft til å løfte, ja, det var som en strøm fra himmelen som løftet opp fra jorden og det jordiske. Han var alltid oppreist i sin ånd, alltid våken og kunne derfor bringe et budskap rett fra himmelen. Fårene og lammene følte seg trygge når hyrden ledet dem ned i dalen, der Herrens Ånd kunne føre dem til hvile. Se Es. 63, 11-14. Hans ord var løseord for så mange. Der det var nød og store vanskeligheter, der møtte Aksel J. Smith opp, likesom Melkisedek, og kom med den rette tjeneste i rette tid.

Broder Kåre J. Smith leste også Jak. 3, 17, om visdommen som først og fremst er ren, noe som også i høy grad kunne sies om Aksel J. Smith. Han var også en usedvanlig langmodig mann og fast og urokkelig. I visdommen som er ovenfra, er det aldri noe selvrådighet. Den vise står midt i broderflokken, der alt skjer etter underordnelsens hellige lover. De broderskapsbånd som i så mange år bandt brødrene Elias Aslaksen, Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith sammen, var vakre bånd. Ringe i egne øyne som han var, frydet han seg over den visdom som var gitt hans medbrødre. Og dette er igjen visdom, da visdom kun er forenet med fattigdom i ånden. Aldri smakte det noe selvrådighet av ham. Vi har sett ham i mange forhold, også vanskelige forhold, og hva har vi sett? Jo, den herlighet som Sønnen åpenbarte: full av nåde og sannhet. Joh. 1, 14. Den vise lar seg gjerne si. Han vet at ingen vekst er mulig uten i samfunn med alle andre lemmer på Kristi legeme. Broder Aksel J. Smith frydet seg i denne visdom. Han hadde med den Gud å gjøre som mangfoldig forlater, derfor var han også selv full av tilgivelse.

Ja, en usedvanlig mann er gått hjem til Gud, en Herrens såmann, en seer i Guds ord. Han var så sunn i sin tjeneste og forkynnelse. Hans tale var drevet av sannhetens ånd, og en velsignet salvelse i godhet fulgte med. Han hadde mange lune, gode replikker som traff midt i blinken, kunne komme med mange gode, skjulte formaninger, var lik en dyktig kirurg som opererte like inn til hjerterøttene. Måtte også vi få del i det hyrdesinn han hadde og få den samme profetiske kraft til å løfte og bære. Broder Aksel J. Smith har skrevet sitt navn med ildbokstaver i menighetens historie, og det kjennes et kraftig dragsug etter ham, hans liv og gjerning.

Under minnehøytideligheten på Brunstad ble det lagt ned kranser fra familie og venner. I første rekke var en krans fra broder Aksel J. Smiths trofaste hustru og medhjelp, Mossi. Deres datter Anne la ned denne kransen idet hun tegnet et overmåte vakkert bilde av det gode forhold som i alle år har bestått mellom broder Smith og hans hustru. Vi fikk høre om en overveldende rikdom på gode ord til hverandre, kjærlighet og omsorg, og om hvorledes de i deres sykdomsperiode kunne sitte og holde hverandre kjærlig og respektfullt i hånden.

Ove, deres sønn, la ned en krans fra barn og svigerbarn med ord fra Salme 23, som hans far ville han skulle lære seg da han var barn. Det var kranser fra barnebarn og oldebarn og fra broder Smiths søsken, svigerinne og nieser og nevøer. I den forbindelse siterte broder Sigurd Johan Bratlie en uttalelse fra broder Aksel J. Smiths eldste bror, Kristian: Aksel har vært en trivselsfaktor og en gledesspreder. Broder Smith kunne binde sammen i kjærlighet. Han møtte opp ved livets porter med hjelp og trøst. Han var en usedvanlig god onkel for nieser og nevøer, som han gjorde det trivelig for på mange vis, idet han forstod behovene. Han kunne se igjennom den «kjekke» fasaden som mangen ungdom kunne vise utad og nådde derfor inn til deres hjerte.

Det var også kranser fra en rekke menigheter og venner, bl.a. en krans fra fru Yvonne Huslid i Brüssel.

«Takk for god og trofast tjeneste. 1. Pet. 5, 4» var de ord som menigheten i Horten ledsaget sin krans med. Som menighetsforstander i Horten blir broder Smith husket som hyrden som aldri hersket over noen eller søkte ussel vinning. Han fulgte nøye med, la merke til reaksjoner og behov. Om han selv også kunne være hårdt prøvet, var han midt i det hele i stand til å tjene vennene, trøste og hjelpe.

Broder Elihu Pedersen talte på kirkegården om det levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1. Pet. 1, 3). Dette håp gjør at vi ikke sørger «således som de andre, som ikke har håp» (1. Tess. 4, 13). Broder Aksel J. Smith har fremstilt sitt legeme som et Gud velbehagelig offer. Og som medarbeider i hans gjerning har hans hustru skjult og stille frembragt sitt offer og fått mange, mange aksjer i sin manns gjerning. Nå taler Gud til oss. Vi går gjennom livet bare denne ene gang, og vi får nådedager, én av gangen. La oss benytte dem i troskap!

Minnefesten

Dagen fortsatte med minnefest på Brunstad, hvor broder Sigurd Johan Bratlie begynte med å lese fra Es. 54, 2: «Utvid plassen for ditt telt, ... strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste!» Dette ord har broder Aksel J. Smith oppfylt. Han arbeidet med menneskene, og hans lengsel var å favne flest mulig. Hans hjerte var hos de svake og skrøpelige. «Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet.» V. 14. Broder Aksel J. Smith talte mye om rettferdighet og var grunnfestet i den. Han var langt fra å være egenrettferdig, langt fra å dømme og kritisere sin neste. Den guddommelige rettferdighet har omsorg og bærer de andre i sitt hjerte.

Gjennom 55 år hadde broder Aksel J. Smith ansvaret for bladet «Skjulte Skatter». Han våket trofast over at intet av det som kom på trykk i bladet skulle avvike i noen som helst retning. Dette kommer jo også så tydelig fram i alle hans stykker og hans stevnereferater gjennom alle disse år. Det kunne komme vanskelige tider og forhold, men broder Aksel J. Smith opplevde sannheten av Es. 54, 17: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha fremgang.» Hans tjeneste var å velsigne menneskene. Og da det ble aktuelt med video og satelittoverføring av stevnene våre, var det naturlig å spørre ham om hans syn og forståelse i saken. Alt som kan være til velsignelse for vennene, er godt og gagnlig, var hans enkle og visdomsfulle svar. Han hadde sans for å vinne hjertene. Bl.a. hadde han en stor fortellerevne, som han benyttet seg av i samvær med barn og unge. Og alt skjedde i denne ånd: «Og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn.» Kol. 3, 17.

Broder Bernt Stadven understreket bl.a. den betydning broder Aksel J. Smith har hatt for Brunstad stevnested, der han har stått sentralt i arbeidet og ansvaret helt fra begynnelsen. Også i denne gjerning fikk vi oppleve hans store visdom og fleksibilitet. Han er i det hele tatt en av dem som har fått nåde til å gjøre de gjerninger som Jesus taler om når han i Joh. 14, 12 sier: «Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, og han skal gjøre større enn disse.» Disse gjerninger er å samle til Kristus, bygge Kristi legeme på jord. Han hadde stor visdom, og var det vanskeligheter kunne han i denne visdom løse floker og hjelpe på guddommelig vis. I et stykke om fullkommen enhet (1983) skriver han: «Skal det bli fullkommen harmoni i denne enhet, må vi bli fylt med en rikdoms fylde av visdom som spiller på alle tangenter etter livets Ånds lover.» «Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd.» Matt. 12, 35. Når han talte så mye om godhet og kjærlighet, så kom det nettopp av dette. Han levde slik og talte ut fra det liv han levde.

Broder Kåre J. Smith understreket spesielt det bønneliv som Aksel J. Smith hadde. Han ba for hele menigheten. Han kunne be også for dem som ikke var i kjærligheten. Han ba også for landet og styresmaktene, slik vi blir formant til i Skriften, «for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.» 1. Tim. 2, 2. Vi leser jo i Guds ord om bønnens og Ordets tjeneste. Det er bønnens tjeneste som gir kraft og salvelse til Ordets tjeneste. Der det er lite bønn og forbønn, blir det ingen kraft eller salvelse når man vil tjene med Ordet. Broder Smith hadde kraft i sin bønn, slik vi leser om i Jak. 5, 16: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» Derfor hadde broder Smiths bønn stor kraft også når han ba for syke. «Daniel, du høyt elskede mann», leser vi i Dan. 10, 11, og så leser vi om hjelpen som kom for Daniels bønners skyld. Dette passer i høy grad også på vår kjære bror Aksel J. Smith. Må hans forbilde mane oss til troskap i denne forbønnens tjeneste, den viktigste av all tjeneste.

Broder Elihu Pedersen leste fra Salme 50 og siterte en av broder Aslaksens uttalelser om Aksel J. Smith: Han favner og samler. Sion kalles i Salme 50, 2 for skjønnhetens krone. Og når broder Aksel J. Smith forkynte korsets ord, så fikk han nettopp denne skjønnheten fram. Det vekket trang og lyst til det gode hos den som hørte. Han fikk fram det han selv sier i en av sine sanger: Se, Guds lys og kraft fra korset stråler. Og: Korsets ord er løseord! Ja, han hadde løseord om godheten som kan tilgi, om skjønnheten som venter den gudfryktige både her og hisset. Broder Elihu Pedersen kunne også fortelle om muntre, humørfylte replikker som broder Smith kunne komme med, like inntil den siste tid i hans sykdomsperiode.

Det ble mange innlegg i løpet av minnefesten, og det hele ble til en samstemmig formaning om å følge i vår trofaste brors fotspor. Bl. a. ble hans sanger nevnt, der innholdet peker i samme retning som det liv han levde. Det kom fram mange eksempler om hans romslige, varme hjerte, som favnet så mange. Om dobbeltbekken (Esek. 47) står det skrevet at det blir sunnhet og liv overalt der den kommer (v. 9). Slik var det med broder Smith. Det var den sunne lære han forkynte, og det ble sunnhet og liv der han virket. Han har jo virket i mange land og verdensdeler. En gang, så sent som i juni, da han satt og fortalte fra virksomheten i utlandet, levde han så med i det han fortalte at han gikk over til tysk og fortalte videre på tysk.

Det er med en slik mann som med isfjellet: det meste er skjult. Og det var overveldende å få skue litt inn i dette skjulte. F.eks. alle de brev og hilsener han har skrevet til enslige, alle besøk og gode ord, hans enkle og gode ferd i sitt hjem. Hans barn kunne fortelle om hans naturlige ferd i hjemmet, alt preget av gudsfrykt, en veldig bekreftelse på at en åndelig person i første rekke er naturlig og enkel i sin ferd. Aldri har barna opplevd baktalelse i sitt hjem. En av døtrene ga uttrykk for sin trang til å følge i sin fars fotspor nedover, for: «Jo lavere jeg kommer, jo nærmere kommer jeg pappa og det liv han levde.» I forbindelse med hjemmet, kom det også fram hvilken skjult og velsignet tjeneste hans hustru har utført. Hun hadde evnen til å «forsvinne», til å være skjult og utføre sin tjeneste for hjem og menighet stille og trofast i det skjulte. Bl. a. hadde hun ofte ved mannens fravær et stort arbeid med ekspedering av Skjulte Skatter, uten de tekniske hjelpemidler som i dag står til rådighet ved slikt arbeid.

Kjell Arne Bratli kunne i sitt innlegg på minnefesten ut fra mange samtaler og samvær med Aksel J. Smith bekrefte hans kjærlighet til lokalsamfunnet på Horten og til samfunnet forøvrig. Han betegnet Smith som en mann med et fantastisk overflødighetshorn, som så mange, også utenfor menigheten, har fått nyte godt av.

Det ble lest et utdrag fra noe broder Aksel J. Smith skrev i en artikkel for 50 år siden: «Hva inntrykk ville menneskene få om de plutselig fikk se inn i vårt tankeliv, inn i våre hjertekammere? Om de kunne gå fra rom til rom, hva ville de få se? – Ville dine motstanderes hjerter smelte om de fikk se inn i ditt hjertes bønnekammer, og der se veggene tett innrisset med navn, og da også finne sine egne navn dypt innrisset med kjærlighet og omsorg?» Ja, her får vi skue noe inn i de skjulte dybder.

Og i 1964 skrev han i en artikkel: «Må også vi kunne avslutte vårt liv med et amen etter et helhjertet kjærlighetsløp i troskap mot Kristus.» Nå har broder Aksel J. Smith avsluttet sitt kjærlighetsløp. Og må vi alle, når den dag kommer, også avslutte våre liv slik her på jorden etter endt løp!