Åndelig vekst

Ved en feil er dette stykket uteblitt i boken «Trygve Sandviks stykker fra Skjulte Skatter 1929-1991»

Januar 80

Det at Jesus ble opphøyet som slangen i ørkenen, og ble sonoffer for all verdens synd, er alminnelig kjent. Men at han er innsatt som yppersteprest, for vår helliggjørelse og likedannelse med seg selv, og yppersteprest for de kommende goder, Hebr. 9, 11, og for å ha noe å frembære ifra oss, Hebr. 8, 3, det er omtrent ikke kjent.

Det er ved fornyelsen av vårt sinns ånd, ved Guds kunnskap, at den åndelige vekst skjer. Efs. 4, 15 og 4, 23. Derfor er det så viktig at «læren» Guds vei, Ap. gj. 18, 24-25, legges nøye ut.

«For hver yppersteprest tas iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud.» — Hebr. 5, 1. Det er denne tjeneste det er så viktig å få utført i oss. Syndenes forlatelse er den første tjeneste, begynnelsesgrunnen, Hebr. 6, 1, som vi formanes til å gå forbi. Den yppersteprestelige tjeneste i oss, begynner først ved den fulle overgivelse og varer livet ut.

Det er når en står synden imot, inntil blodet, Hebr. 12, 4 (Kristi død i oss), at ypperstepresten får noe å bære inn i helligdommen. Det oppbevares der til vitnesbyrd om vår delaktighet i Kristi lidelsessamfunn. Det blir grunnlaget for vår oppreisning med ham, Rom. 6, 5, og vår delaktighet i solens og stjernenes glans. 1. Kor. 15, 40-41.

I Hebr. 3, 1 formanes det til å gi akt på Jesus som apostel og yppersteprest. Det er som utsending og Guds lam, han gav seg selv som offer. Men det er ved den yppersteprestelige tjeneste i oss, han krever offer. Det første er nåde og rettferdighet «for oss», det annet er nåde som blir til rettferdighet «i oss».

I samarbeide med dem Gud har satt i menigheten, Ef. 4, 11, arbeider han på at offeret fra den enkelte hellige, skal bli velbehagelig for Herren. Rom. 15, 16. Det fullkomne mål er at duften av offeret må bli for Gud en velbehagelig duft, likesom Kristi offer ble. Efs. 5, 1.

En skal bli ferdig med barnestadiet, komme til manns modenhet, Efs. 4, 13, og bli et åndelig hus for Herren. Hebr. 3, 6. Det er under denne tjeneste at Kristi dyder, og de bønner som krever megen røkelse, kommer frem. Åpb. 8, 3. Ypperstepresten får noe å frembære. Samtidig legges grunnlaget for den kommende tids tilkommende goder.

Jesus vandret i Guds lys hele sitt liv. All Guds vilje ble utført. Derfor kunne han på slutten av livet si at denne verdens fyrste hadde intet i ham. Joh. 14, 30. Derfor var det også profetert at Jesu kjortel var helvevet, Joh. 19, 24. Det var ikke en maske eller tråd det var brist i. Hos oss har det bristet, men Jesus er en miskunnelig yppersteprest som har medynk med våre skrøpeligheter. Hans dom er barmhjertig, når han ser at vårt hjertes trang er å følge i hans fotspor.

Måtte vi gripes av at tiden er såre kort, at vi skal frelses og helliggjøres ved Jesu liv, Rom. 5, 10, at Jesus ser frem til å ha noe å frembære ifra oss, og at Gud attrår ifra oss en velbehagelig offerduft.

Jesus ble «fullendt» Hebr. 5, 9, i det skal vi også etterfølge ham, etter den nådes utvelgelse Gud har gitt enhver enkelt av oss.