Sigurd Bratlie, Minneord

mars/april 1996

Om morgenen, onsdag den 24. januar hensov vår inderlige kjære bror i Herren. Han som i alle år har vært vår trofaste veileder og hyrde. Han som alltid var villig til å tjene oss, alltid overgydt med frisk olje og alltid var hans ord fulle av legedom. Han var i sannhet et Sions gledesbud. Lykkelige er alle vi som fikk nåde til å kjenne hans omsorg og lære hans godhet å kjenne.

Ved broder Sigurd Bratlies død er et svært langt og meget innholdsrikt liv i arbeidet for Guds rike avsluttet. Han ble født den 27. juli 1905 på Bratlie gård utenfor Oslo. Han fikk nåde til å omvende seg 9 år gammel. Han ga sitt liv helhjertet til Gud og var helt fra begynnelsen virksom for å hjelpe andre til den samme gleden. 15 år gammel kom han til menigheten og ble straks en helhjertet disippel. Sigurd Bratlie valgte å gå utenfor leiren, å stå alene sammen med noen få foraktede, for Jesu skyld og for sannhetens skyld. Det han fikk høre her, var ordet om korset som ga ham kraft til å bli ferdig med synden. Han hadde fra første stund et øre for dette og aktet denne hemmelighet langt større enn det vennskap han hadde i den religiøse verden. Sigurd Bratlie gikk straks inn i troens lydighet med sitt eget liv slik at han selv ble kraftig hjulpet ved det han hørte. Han hadde på denne måten helt fra begynnelsen av omsorg for oppbyggelsen på møtene, og med en sjelden åpenbarings ånd delte han med vennene det Gud hadde gitt ham. Bratlie ba mye om visdoms og åpenbarings ånd, og han fikk tidlig stor kraft i sine bønner.

Allerede 25 år gammel var han så moden at han kunne sendes til København, som den gang var en ny menighet. Sigurd Bratlie var utlært som skredder og reiste ikke ut som alminnelig predikant, men han tok arbeide på et skredderverksted i København hvor han også vant to av sine arbeidskamerater. I København fikk han stor tillit hos alle vennene og arbeidet blant dem i 7 år fram til 1937. I denne perioden skrev han «Nåden i Jesus Kristus» (1936). I årene 1937 til 1938 arbeidet han i Bagn i Valdres, hvor det ble en stor vekkelse med mange ufrelste som omvendte seg. Fra 1939 gikk turen til Stavanger hvor han ble til 1942. I 1945 skrev han «Bruden og Skjøgen». Det er nettopp denne boken, som mer enn noe annet så virkningsfullt og så vidtrekkende, har arbeidet mot den falske relgiøse forståelse av evangeliet. Boken er oversatt til svært mange språk og trykket i mangfoldige tusen eksemplarer. Sigurd Bratlie arbeidet i Stockholm i tiden 1945 til 1948. Videre har han arbeidet på en rekke andre steder i kortere eller lengre perioder.

Johan O. Smith satte stor pris på Sigurd Bratlie og så ham tidlig som en fremtidig bærende kraft i menigheten. Den 27. mai 1944 ble han gift med Johan O. Smiths datter, Rakel, som var hans trofaste støtte og medarbeider i arbeidet for evangeliet fram til sin død i mars 1995. De bosatte seg i Oslo, og etter noen år flyttet de inn i mine foreldres hus på Grefsen i Oslo, hvor også jeg gjennom mange år i min oppvekst fikk se hans ferd i dagliglivet.

Broder Sigurd Bratlie var sterk i Gud og sterk i skriftene. Han var usedvanlig tro mot skriftene og tjente ordet i en brennende Ånd. Han var en Herrens tolk - en av tusen. Åpenbarings ånd var så sterk over ham at enfoldige ble forstandige. Salme 119, 130. I mange år holdt han bibeltimer i Oslo hvor han opplot skriftene, og vi kjente at våre hjerter brente når han talte til oss. Luk. 24, 32. Han tjente ordet i ånd og sannhet på en slik måte at vi aldri satt igjen med personen Sigurd Bratlie, men med det Guds ord han hadde gitt oss som næring.

Sigurd Bratlie talte til oppbyggelse, formaning og trøst, og hadde et våkent øye med den enkeltes utvikling. Det var ikke nok for ham at han talte Guds ord på møtene, men han var en hyrde både i sin lokalmenighet og for mennesker over hele verden, og ga dem personlig støtte og hjelp. Det forundret oss hvor stille og beskjeden hans fremferd var, slik at vi sjelden fikk kjennskap til alle de forhold hvor han hadde ydet en rekkende hånd. Når det gjelder vår inderlig kjære bror passer ordene i vår nasjonalsang: ... og vår Herre stille lempet, så vi vant, vi vant vår rett. -

Vi kjenner Sigurd Bratlie som en krigsmann. Han hadde ikke bare et sverd, men han hadde godhet og Guds visdom i sitt hjerte når han brukte sverdet. Derfor ble hans tjeneste til legedom og hjelp for så mange. Sigurd Bratlie hadde overgitt seg helt og holdent til Gud, og var alltid i hvile i sine forhold. Dette kom bl.a. til syne da han var fengslet i Bagdad i perioden november 1978 til april 1979. I disse vanskelige forhold virket han som en livgivende ånd for sine medfanger. De var inderlig glad i ham og den dag han ble løslatt, bar de ham til utgangen på sine armer. Han hadde en usedvanlig tro til Gud som gjorde ham uredd både i sine personlige forhold og som en Herrens tjener.

Det var ikke det å samle de mange som interesserte broder Sigurd Bratlie. Han arbeidet med å fremstille den enkelte fullkommen i Kristus. Sigurd Bratlie hadde en spesiell nåde som apostel. Han oppreiste en rekke menigheter i mange land, og jeg ser ham som vår tids Paulus. Han arbeidet med å være alles tjener og derfor er han blitt så stor for oss. Han hadde et usedvanlig herlig samarbeid med sine brødre Elias Aslaksen og Aksel J. Smith. Ut fra dette broderskap ble menigheten bygget over hele kloden. Det var ingen kjødelige vennskaps- eller familiebånd, men tvert imot en sammensmeltning i Herrens frykt. Vi som opplevde disse brødres tjeneste kunne smake deres himmelske samfunn. De søkte aldri sitt eget og søkte på ingen måte å fremme sin egen slekt. Dette broderskap går nå videre og broder Sigurd Bratlies sønn, Sigurd Johan, har også kommet inn i dette arbeide. Dette gleder oss da vi i Sigurd Johan kjenner den samme rene Ånd og frykt for Herren. Dette broderskap må bevares uplettet inntil Jesu Kristi dag.

Jeg er usigelig takknemlig for at jeg har hatt broder Sigurd Bratlie som hyrde og veileder. Måtte vi bli mange som følger ham etter. Hans minne lever i velsignelse.