Sigurd Bratlie, Minneord

«De skal lære mitt folk å skille mellom hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellom urent og rent.» Esek. 44, 23.

Dette står skrevet om de prester som trofast tok vare på Herrens helligdom. Og hvor usigelig mye herligere er en slik tjeneste i den nye pakts lysstyrke! I en slik opphøyet tjeneste stod broder Sigurd Bratlie. Han har lært oss å skille mellom sann og falsk nåde. Mellom det guddommelige og det menneskelige. Mellom det åndelige og det sjeliske. Mellom den sanne Kristi efterfølgelse og hyklersk religiøsitet. Mellom den levende Guds menighet og menneskeverk. Mellom Kristi brud og åndelig skjøgedom. Alt det han har skrevet og talt vitner om dette klare skille. Det kommer bl.a. tydelig fram i de bøkene han har skrevet, som f.eks.: «Nåden i Jesus Kristus», «Bruden og Skjøgen», «Den nye pakt og lovløshetens hemmelighet» osv.

Og hva var hemmeligheten til dette åndelige klarsyn? Jo, ene og alene den at han i sitt eget liv lot ordet radikalt kløve og skille og dømme hjertets tanker og råd. Hebr. 4, 12. Guds ord, det levende og skarpe, fikk gjøre sin gjerning i ham, og det var det som gjorde at han fikk nåde til å nå så manges hjerter med det samme ord. For det er jo hjertets tanker og råd ordet skal dømme. Altså må ordet inn i hjertet. Og den som tjener ordet slik at det får inngang i andres hjerter, har selv erfart dets frelsende virkning i sitt eget hjerte. Ja, lovet være Gud for det forbilde i dette broder Bratlie har efterlatt oss! Han fikk virkelig erfare sannheten av Guds løfte til profeten: «Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn.» Jer. 15, 19.

«Så stor en frelse» er tittelen på en av broder Bratlies bøker. Ja, dette var det som alltid lå ham på hjertet. Vi måtte få øynene opp for den store frelse som Kristus har tilveiebragt i den nye pakt. Det var den død som Jesus kom med som gjorde det mulig å få del i guddommelig natur. Og likesom Paulus hadde en stor strid for menigheten (Kol. 2,1), så var også broder Bratlie vel kjent med det som Paulus vitner om når han sier: «Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!» Gal. 4, 19. Broder Bratlies taler og bøker er født fram i lidelse. Derfor er resultatet av hans gjerning noe som lever videre. På alle jordens kontinenter er det frukt av hans liv og gjerning.

Paulus fant det gagnlig å minne Filemon om at «du skylder meg endog deg selv.» Dette er det svært mange, ja, mange flere enn de som er seg det bevisst, som bør betenke i forholdet til broder Sigurd Bratlie. For min egen del kan jeg si: Jeg skylder ham endog meg selv og står i en ufattelig takknemlighetsgjeld til ham. Og det er bare én måte for oss alle å betale på denne gjelden, nemlig ved å gjøre som Paulus sier om Timoteus: «Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet.» 2. Tim. 3, 10.