Jubileum: Sigurd Bratlie 90 år

Sigurd Bratlie 90 år

I juli i år fylte vår høyt aktede og elskede bror Sigurd Bratlie 90 år, og i den anledning ble det under sommerstevnet holdt to festmøter. Tross skrøpelig helse kunne både Sigurd Bratlie og Aksel J. Smith være til stede. Som rimelig var, ble det to usedvanlig innholdsrike møter. Her gjengis kun et utdrag fra enkelte brødres taler:

Br. Aksel J. Smith leste for anledningen meget passende Rom. 6, 22. Han betegnet br. Sigurd Bratlie som en Guds apostel som har hatt en god, rikholdig og betydningsfull apostelgjerning iblant oss. I denne tjeneste har han slitt ut sitt legeme. I dette liv og i denne tjeneste har han vunnet seier og etterlatt seg rene fotspor. Og venner i mange land og verdensdeler er Gud inderlig takknemlige for den hjelp de har fått i sitt liv ved denne Guds manns tjeneste.

Om br. Bratlies tjeneste kan man med rette si som Paulus: «Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester.» En grundig forståelse av livet i Gud er nedlagt i manges hjerter, et solid fundament som det kan bygges videre på.

Br. Bratlie omvendte seg til Gud 9 år gammel og kom i tidlige ungdomsår til menigheten. Han hadde et nært samfunn med br. Johan O. Smith fra ungdommen av. Og av stykker han har skrevet allerede i sin ungdom kan vi se hva han i tidlige år kom fram til. Særlig ble sannhetene om Kristi død som vi skal bære i vårt legeme, levende for ham. Han fikk i ung alder en stor fylde av visdoms og åpenbarings ånd.

Sigurd Bratlie har vært en usedvanlig betydningsfull arbeider i Guds vingård. Og i mange, mange år stod hans hustru Rakel ved hans side i samme troens ånd, helt til hun fikk hjemlov den 3. mars i år.

Det har alltid vært lett å være sammen med denne ydmyke Herrens tjener. Det var ingen smak av «lovens lange arm», men bare en hjertelig omsorg for menigheten og den enkelte.

Når enkelte skriftsteder leses, er det nok mange som uvilkårlig må tenke på vår kjære bror. Et eksempel på dette er Rom. 8, 28-29, der han nedla en veldig klar forståelse i hjertene ved å knytte disse to versene sammen. Likeså Kol. 3, 5: «Så død da ...» Under de siste års vekkelse er dette skriftsted blitt klart for mange. Ja, vekkelsen er bl.a. en frukt av br. Bratlies forkynnelse om Kristi død som hemmeligheten til Kristi liv. Så har da br. Bratlie også frydet seg storlig over vekkelsen som har bragt en slik nød og iver blant unge og eldre etter å få del i Kristi liv, Kristi kjærlighet og Kristi dyder.

Gud har i alle disse år gitt br. Bratlie nåde til å bygge Kristi legeme, som en Herrens apostel. Det er ordet om korset som skaper skille mellom sann kristendom og religiøsitet. Gal. 6, 14-16. Galaterne hadde fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet. Kap. 3, 1. Slik tjeneste har også br. Bratlie hatt. I storm og stille har han i stor ro utført sin tjeneste i dyp og urokkelig tillit til overhyrdens fullkomne omsorg for hjorden. Ja, også når forvendte menn har stått opp imot ham, var han tindrende klar i sine avgjørelser og arbeidet dypt inne i hjerterøttene. Han ønsket om mulig å omplante deres røtter i kjærlighetens jord. Han har voktet Guds menighet. Og når han har talt, enten i menigheten eller på tomannshånd, så fikk vi alltid noe å tenke på og arbeide med.

Av Ap.gj. 20, 28 flg. ser vi hvor viktig det er å vokte menigheten. De glupende ulver som her er omtalt, har intet å gi. De er ute etter fordeler og har intet hjerte som setter livet til for sine brødre. I br. Bratlie har vi hatt en hyrde og apostel som har satt livet til for oss.

Br. Bratlies sønn, Sigurd Johan, fortalte at mange gjerne har villet vite hvordan det var å vokse opp i et hjem som Bratlie’s. I den forbindelse kunne han ganske enkelt henvise til «vår Herre Jesu Kristi sunne ord» (1. Tim. 6, 3), som gir en sunn barndom og oppvekst, med alt som hører barndom og oppvekst til, i lek som i alvor. Samtidig understreket han nødvendigheten av et sunt og naturlig barnearbeid i menigheten, der turer og samvær med barna har sin naturlige plass og der barnehjertene blir grepet av og begeistret for fortellingene om Bibelens troshelter. Barna skal ikke behandles som «drivhusplanter», men gis den næring som passer for dem i den alder de er.

«Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» 1. Tim. 6, 6. Dette har br. Bratlie forkynt. Men ikke med eksempler i øst og vest som har lenkebundet tilhørerne. Nei, det har vært frihet, så Ordet og Ånden kunne åpenbare for den enkelte hva dette innebærer i den enkeltes liv og situasjon. Ved Ordet kommer en til frihet fra dømmesyke og fra å blande seg i andres saker, frihet fra avind osv.

«Men den som dømmer meg, er Herren.» 1. Kor. 4, 4. I dette har br. Bratlie vært forankret. Derfor kunne han være god og nådig mot slike som stod opp mot ham. Han plasserte verken seg selv eller andre, men forkynte Ordet og overlot til Herren å plassere.

Ja, br. Bratlies forkynnelse i skrift og tale har vært som apostelen Peter skriver: «Som Guds ord». 1. Pet. 4, 11. Derfor vil hans skrifter og hans tale for alltid ha betydning for oss.