I meg, det er i mitt kjød,

bor intet godt, skrev apostelen Paulus. Men mange troende, mange venner, lever slik at det for dem passet bedre å si: - I meg, det er i mitt kjød, bor det meget godt, især mange fornuftige tanker og følelser. - Mennesker flest retter seg nemlig i det daglige liv i stor grad etter sin fornuft og etter sine følelser, istedenfor etter Guds ord og etter Ånden.

Og fornuft og følelser stemmer slett ikke overens med ordet, som jo er gitt til rettesnor for oss i ett og alt.

Tvert imot er fornuften og følelsene to kraftige motstandere mot Guds ord og Guds vilje på alle områder.

Guds ord og vilje vitner f. eks. tydelig om å gi bort meget, ja endog alt, mens fornuften holder “forstandige” foredrag om å spare både til dette og hint, og at det er godt å ha en god slump i bakhånd i påkommende tilfelle.

Skriften vitner om at nøysomhet er en stor vinning. Fornuften forklarer og forklarer alle fordeler ved å anskaffe seg mer og mer av alt mulig. Den forklarer at det lønner seg så utmerket å kassere det man har, og istedet anskaffe seg noe nytt og moderne, at dette sikkert er noe meget fornuftig noe osv., osv.

Og ved dette får man jo også i tilgift at man blir æret av sine dumme medmennesker, og at dette jo også er en fordel. Men Skriften sier: La oss gå ut til ham utenfor leiren, bærende hans vanære. Og Paulus skrev f.eks.: Jeg har lært å nøyes med det jeg har.

Fornuften og følelsene forfører ikke bare de uomvendte, men i stor grad også de troende, bl.a. til å søke ære av mennesker istedenfor å søke å behage Gud, og å bli æret av Gud.

Noen kraftige og tydelige ord om denne sak finner vi i 2. Kor. 3, 4 og 5: “Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noe som av oss selv ...”

Ja, dette er klar og radikal tale: Ikke noe som helst!!! Det vil si at alt det vi uttenker av oss selv, er bare dumhet, eller med andre ord bare motstand mot og avvikelse fra sannheten og visdommen og Guds vilje.

Ja, det er like klar tale som Gal. 2, 20: “... jeg lever ikke lenger selv ...” Paulus hadde altså helt sluttet med å uttenke noe av seg selv!

Hvorledes er det med deg hva dette angår, min kjære venn?

Det eneste som er sant og riktig og godt og visdomsfullt, det er Guds ord! Alt annet er dumhet og idel galskap. Dette vil Gud frelse oss fra!

Ære være ham!!!