Litt om vekkelsen

Litt om vekkelsen

All sann vekkelse fremkommer ved Guds ords sønderknusende gjerning i vårt indre. Guds ord, talt av Åndens menn i ordets kraft, er lik en hammer som knuser fjell. Jer. 23, 29. Dette frembringer syndenød og nød etter dypere frelse.

Det står ikke i menneskelig makt å skape vekkelse. Den antennes fra himmelen. Jesus sa: “Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor gjerne jeg ville den alt var tent!” Luk. 12, 49. Dette skjedde første gang på pinsefestens dag, og siden har det skjedd i generasjon etter generasjon. Den begynte på pinsefestens dag og fikk fremgang under apostlene. Denne vekkelsen kom til syne i Johan O. Smiths liv og tjeneste.

Menigheten har aldri vært et kirkesamfunn, men en bevegelse i vekkelse fremdrevet av sannhetens Ånd og ordets virkninger i vårt indre. Helt fra begynnelsen til idag har det vært trofaste venner som har hatt denne Herrens ild i sitt indre.

1991 vil stå som et merkeår i menighetens historie. Det viste seg at det var noen i blant oss som ikke var av oss, onde mennesker og slike som kverver synet på folk. Slik som Jannes og Jambres stod Moses imot, har også disse stått sannheten og menighetens eldste imot. Alt dette skapte et veldig alvor og en nød etter frelse blant vennene. Dette modnet fram vekkelsen. Denne vekkelsen som vi har lengtet etter og bedt Gud om, kom til oss med kraft, og det ble nødrop til Gud om seier over synd. Det hele er Guds uendelige godhet over menigheten.

Les siste side i “Den nye pakt og lovløshetens hemmelighet” av Sigurd Bratlie: “Tenk om det kunne bli en vekkelse nå i nådens tid, en vekkelse for at også vi må følge Jesus på den smale vei til livet, ellers kommer vi ikke dit, at vi skal gå i hans fotspor, han som ikke gjorde synd. 1. Pet. 2, 21-24. En vekkelse for at vi må dø med ham for å leve med ham, slik at all denne trolldommen - dette bedrag - kunne avsløres før Jesus kommer. Da ville Guds folk som fordum bli ikledd kraft ifra det høye, og all udugelighet i troen ville forsvinne. 2. Tim. 3, 8. Når vår dugelighet er av Gud, så er vi også dugelig, og det til all god gjerning og tale.”

Vekkelsens begynnelse var tydelig merkbar på ungdomsstevnet i juni 1991 i Oslo. Så kom sommerstevnet på Brunstad med Ånd og ild og kraftige virkninger. Mange ble vekket opp og tok sitt liv opp til revisjon. Det ble bønnemøter og nødrop. Dette tiltok i stadig større grad på mange steder. På Torsteinslåtta samme høst, under et samvær for unge brødre, ble det en kraftig åndsutgydelse og mange opplevde en ny fødsel i sitt liv. Til stede på dette samværet var br. Aksel J. Smith og br. Bernt Stadven samt andre eldre brødre. Broder Aksel J. Smith opplevde det som å være midt i Guds rene kjærlighetsild. Nå var vekkelsen kommet i full blomst med omvendelse og fornyelse for mange. Ryktene om vekkelse spredde seg rundt om i verden og forventningen var stor til nyttårsstevnet. Nyttårsstevnet 1991-1992 kom med en veldig vekkelse. Nå begynte vekkelsen å spre seg rundt om i verden. Det hele overgår all beskrivelse! Vi lover Gud for hva som har skjedd i vår midte!

Til tross for alt dette gode var det dessverre noen som ikke forstod hva Gud gjorde i vår midte. Enkelte hadde til og med motstand mot vekkelsen og dens redskaper fra første stund. Slike mistet tillit i sine menigheter, og alt sammen kan føres tilbake til mangel på ydmykhet. Man burde ha tillit til de hyrder man var underlagt av Gud, som man har fått næring av, og av hvem man er blitt formant. Men ved Guds usigelig store nåde har flere av disse omvendt seg og er virksomme lemmer i blant oss til Guds ære. Det priser vi Gud for! Andre har dessverre forlatt oss og er blitt våre motstandere.

Det er også andre venner på ulike steder som føler at vekkelsen ikke får skikkelig gjennomslag der de bor. Dette er i enkelte tilfeller riktig og i andre tilfeller uriktig. Man henviser da gjerne til hvordan vekkelsen begynte og hvordan “de unge har feid de eldre av banen”. Denne henvisningen og dette bildet er fullstendig feil! Det er jo riktig at det ble åpenbart at noen ikke elsket sannheten, og stod broderskapet i mot, men det var ikke de unge som førte denne kampen. Imidlertid fikk vi se våre eldste, og da spesielt br. Sigurd Bratlie, som var god mot den enkelte, langmodig, barmhjertig, overbærende og tilgivende, - og det mot vrange mennesker. Dette er åndelig styrke! - Slik arbeider brødre som er drevet av den Hellige Ånd! Den enkelte fikk rikelig anledning til å omvende seg, men Gud ga ikke nåde til alle. De forherdet seg og forlot menigheten til tross for brødrenes langmodighet og omsorg.

Sann vekkelse er å være i en levende forbindelse med Gud, være hengivet til Faderens virkninger i vårt indre i alle livets forhold. Denne indre Åndens virksomhet er en virksomhet i Guds veldige kraft. Ef. 1, 19. De samme krefter som reiste Jesus opp fra de døde, virker i oss med styrke. Dette gir oss makt over Satan, og vi istandsettes til å tjene og gi vårt liv.

Sann vekkelse er å forbli våken for tjenesten i Åndens nye vesen. Der blir vi selv ofret mens vi gjør altertjeneste. Vår trang er ikke da selv å kjenne lykke og velbehag, men at Faderen kjenner velbehag ved våre liv. Dette blir et skjult liv med Kristus i Gud. Og Gud som ser i lønndom, skal lønne i det åpenbare. Da settes man til tjenestegjerning. Dette blir en salvet tjeneste, velbehagelig for Gud og mennesker. Luk. 2, 52.

Det har alltid vært en fare og en tendens etter en vekkelse at mange som er oppvakt, glir tilbake i den menneskelige og naturlige måten å tjene Gud på: i bokstavens gamle vesen. Man fortsetter da gjerne i vekkelsens form, uten at ens ånd ved korset er blitt avskåret fra forbindelsen med kjødet. Da blir det ny vin i gamle skinnsekker. Den som fortsetter i bokstavens gamle vesen, opplever ikke vekst i dydene og vil gli ut i fariseernes hykleri. Her blir det partier, uro og splid. Man går ut over det som skrevet står og blir oppblåst, for den ene og mot den andre. 1. Kor. 4, 6.

Dette blir menneskelig, og man styrer menneskenes hjerter, ikke til det å elske Gud, men til å elske de som kan hjelpe fram en selv og sine egne til å bli synlige i menigheten. Slike som bruker vekkelsen til å søke sitt eget, vil aldri bli stående som tjenere i Guds levende forsamling. Gud vil sørge for at slike blir åpenbare. Det viser menighetens historie med all tydelighet. “Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten! De legger seg etter eder med en iver som ikke er god, men de vil stenge eder ute, for at I skal være ivrige for dem. Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.” Gal. 4, 16-18. “Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.” Kap. 1, 10.

Dette må vi derfor ta alvorlig slik at vi står i Guds fortrolige råd og får vår næring fra Gud. Da vil vi kunne tjene med Guds ord som av den kraft Gud gir (ikke den kraft mennesker gir), slik at vekkelsen fortsatt kan gå fram i kraft og nåde i våre liv til menighetens oppbyggelse.