Lærdommene holder

Lærdommene holder

Vi har hørt om gudfryktige venner som på sitt dødsleie har avlagt dette vitnesbyrd: De lærdommer som hører til gudsfrykt, de holder. - Ja, de holder. De holder i liv og i død. De holder i medgang og motgang. De holder i prøvelser av alle slag.

Paulus takker Gud for at tessalonikerne tok imot Ordet, ikke som et menneskeord, men som et Guds ord, «som og viser seg virksomt i eder som tror.» 1. Tess. 2, 13. Altså, lærdommene holder, Ordet viser seg virksomt, det virker! I den som tror, som har en levende tro, som er lydig mot det han tror. For her dreier det seg naturligvis ikke om den tro som det står slik om: «Du tror at Gud er én, du gjør vel, djevlene tror det også og skjelver.» Jak. 2, 19.

Vi får bl.a. et godt innblikk i den levende tros beskaffenhet når vi i Matt. 8 leser om høvedsmannen og i kap. 15 om den kananeiske kvinne. Begge fikk nemlig det vitnesbyrd av Jesus at de hadde en stor tro. Og vi ser at begge disse hadde det til felles at de var meget ringe i egne øyne. Høvedsmannen sa det slik: «Jeg er for ringe ...» Og den kananeiske kvinne ble aldeles ikke fornærmet da Jesus - for å prøve henne - sammenlignet henne med en hund. - Altså, i slike ydmyke hjerter bor en stor tro, den tro som utvirker at Ordet viser seg virksomt, som gir den erfaring at lærdommene holder i tykt og i tynt.

Dette svarer igjen til hva Jesus sier i Joh. 5, 44: «Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre?» Den levende, virksomme tro finnes kun på selvfornedrelsens vei!

Den Guds mann Timoteus ble formant til å jage etter tro. 1. Tim. 6, 11. Altså, dette med troen var ikke noe avsluttet kapittel for ham. Nei, på selvfornedrelsens vei finnes mer tro å oppnå, så Ordet i stadig dypere grad kan vise seg virksomt. Ordet om korset er en Guds kraft. Det virker. Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det virker, sjel og ånd kløves, hjertets tanker og råd dømmes. Dette skjer på selvfornedrelsens vei, for kun der finnes den levende tro. Ordet om samfunn, enhet, broderkjærlighet og kjærlighet til alle gjør der sin velsignede virkning. Likeså ordet om fullkommengjørelse til tjenestegjerning osv. Lærdommene virker. Lærdommene holder. Derfor må vi ta Paulus’ formaning til tessalonikerne til hjerte: «Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!» Ja, la oss stå støtt! Og holde fast på lærdommene! De holder!