Visdommens hus

Visdommens hus

“Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.” Ordspr. 9, 1-12.

“Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.” Salme 26, 8.

Fra visdommens fullkomne hus som hviler på syv stolper, innbys det til undervisning og fest for de enfoldige og oppriktige. Her får en sann kunnskap om alt som beriker for evigheten. Det som Guds visdom bygger opp, blir stående når alt annet forgår.

De fem kloke jomfruer ble rike og lykkelige ved denne visdom. De hadde oppgitt alt annet for å få del i den visdoms herlighet som aldri svinner. De gikk inn i huset for å lære å leve etter visdommens lover. Der ble det evige lys tent, det som strålte fram i alt hva de sa og gjorde. Nattmørket omkring dem maktet ikke å utslukke dette klare lys.

Visdommen er den største herlighet Gud kan gi oss. Det er bare i denne fullkomne visdom en kan smelte sammen med Faderen, Sønnen og hverandre i et fullkomment broderskap.

“Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.” Ordspr. 14, 1. Dårskap kan bare rive ned og ødelegge. Den kan ikke bygge opp noe som blir stående. Gud kjenner vår dårskap og visdom ut fra alt hva vi sier og gjør. Salme 69, 6.

“Lær den vise, så blir han enda visere, lær den rettferdige, så går han fram i lærdom.” Ordspr. 9, 9. “Om en støter dåren i morteren, ... så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.” Ordspr. 27, 22.

“Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.” Ordspr. 12, 15.

Det er dårskap å være selvsikker og påståelig. Den vise er ydmyk og får nåde til å gjøre alt på rette måte. Pred. 10, 10.

“O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!” Rom. 11, 33.

Mangler man visdom, så må en be om å få den uten å tvile. Jak. 1, 5-6. “Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud, men den som har dårens lepper, går til grunne.” Ordspr. 10, 8.

Vi skal ikke spare selv-slekten. Den skal utslettes fra vårt liv: Selvforsvar, selvsikker, selvmedlidenhet, selvopptatthet, selvhevdelse, selvrådig, selvbebreidelse osv.

Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, skriver Paulus i Gal. 2, 20.

I den livsforståelse er himmelen åpen.