“Den som ikke snubler i tale,
han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.” Jak. 3, 2. “Vi snubler alle sammen i mange ting”, står det i samme vers. Og i det samme brev står det: “Men tålmodigheten må (den er nødt til å!) føre til fullkommen gjerning, for at I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noe.” 1, 4.
Holder vi ut i å ta det på rette måten, kommer vi altså helt sikkert til å bli fullkomne, også i tale, slik at vi ikke snubler i vår tale. Ukontrollerte ord kommer ikke over våre lepper, ikke tomme ord, ikke unødige ord. Hvert ord er sant, enten vi taler om åndelige ting eller om jordiske ting, og hvert ord er edelt og godt, aldri i disharmoni med Kristi sinn, alltid beregnet på vår nestes beste.
For en fremtid! For en herlig tilværelse! Men da Guds lys alltid er større enn vårt, vil vi alltid kunne gjøre det bedre. Når noen spør om noe, enten i det åndelige eller i det timelige, da får de greit, kontant, rent, sant og velvillig svar på hva de spør om, uten baktanker i retning av å spare eller berge seg selv. Eller man får i alle fall et edelt svar, et svar man trenger til og har godt av. - For en frelse, for en helliggjørelse det skal til før man ved Guds usigelige nåde kan makte dette!!!
Når det er slik at den som kan makte å styre sin tunge, han kan også styre alt annet i sitt liv, da må det være en visdomsfull krigstaktikk å samle sin interesse og sine krefter om å mestre den ene ting, for derved har jeg altså slått “alle fluene” i en smekk. -
Den som mestrer sin tunge, han kan f. eks. også mestre sin buk, sin tilbøyelighet til vrede og sin svakhet overfor det annet kjønn. Det skal nemlig en slik fenomenal kraft til for å styre tungen, at dersom jeg har fått slik kraft av Gud, da makter jeg til fulle å holde alle hans bud, hva de enn gjelder.
Å mestre tungen er altså egentlig ikke en side av saken, men det er selve saken. Det ser vi tydelig flere steder, f.eks. i Jak. 1, 26.
La oss derfor sette alt inn på dette! Da handler vi utsøkt visdomsfullt! Og - lykkes skal det, ifølge Jak. 1, 4.