Vekkelse - åndelig søvn (1934)

Vekkelse - åndelig søvn

Vekkelsens og søvnens 3 stadier

1. Man sover i verden, sover for nødvendigheten av å forlike seg med Gud. Rett som det er, er der vekkelse - snart her og snart der, og noen få eller mange omvender seg til Gud.

2. Man sover blant de omvendte, sover for nødvendigheten av å trenge inn på Gud for å bli fylt av Ånden, så man fullt og helt kan seire over all synd. Av og til er der vekkelse så noen enkelte trenger igjennom til åndsdåp, og meget sjelden er der større vekkelser av denne art, slik som det har vært blant vennene nå.

3. Også etter å være åndsdøpt sover man, sover for nødvendigheten av å trenge jevnlig og alltid inn på Gud etter åndsfylde, så sannhetens og kjærlighetens ild alltid kan brenne lystelig. Ja, man sover for nødvendigheten av å kjempe på livet løs for til det ytterste å få gjennomført Guds vilje i alt, for å bli funnet uten flekk eller lyte for Gud når Kristus kommer. Ytterst sjelden er der slik vekkelse, av varighet. En tilstedeværende slik vekkelse er vårt mål. Og det bør være all vekkelses mål.

Vekkelsens varighet

Vekkelsene pleier alltid å ebbe ut. De varer noe kortere eller lengre, og så sovner man atter inn igjen. Vekkelse 1 må jo opphøre hvor der ikke er flere som har trang etter Gud. Vekkelse 2 må jo nødvendigvis også opphøre hvor alle i menigheten er blitt åndsdøpte, men vekkelse 3 behøver aldri å opphøre, ettersom der her er “ubegrensede” forråd å ta av. For lyset blir jo stadig større, så der alltid er mer enn nok å strekke seg ut etter, først for ens eget vedkommende og dernest i arbeidet på alle de andres frelse.

Hvorfor ebber vekkelse 1 og 2 ut før tiden, og hvorfor ebber vekkelse 3 i det hele tatt ut? Fordi man går trett - kjødet får rom og makt. Det leter på og koster på å gi seg selv og alt sitt eget. Man kommer gjerne nokså snart på den tanke å spare seg selv og alt hva sitt er, og skulle man unntakelsesvis være så from at man ikke så snart kom på denne tanke selv, så er det forbausende hvor mange velvillige og endog ivrige medhjelpere man da får i en håndvending. Det er rent oppbyggelig å se hvor ivrig et ellers nokså slapt menneske kan bli. Når det gjelder å utslukke Ånden, da vises der ikke så ganske liten iver og årvåkenhet! Da blir der vekkelse i sitt slags. -

Man blir trett, og da ønsker man gjerne å sove, og da sovner man. Løsningen er altså å bli utrettelig og fortsette å være det inntil enden. Nøkkelordet er: utrettelig. Det blir mao. kjærligheten som det blir spørsmål etter, den virkelige kjærlighet, den fullkomne kjærlighet, for den er absolutt utrettelig, den holder det gående for full damp inntil siste blodsdråpe, derom er der ingen tvil i mitt hjerte. Den tror jo alt, håper alt og utholder alt, den kan mange vann ikke utslukke, og den faller aldri bort. Hvorledes få tak i den? “Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd”. Rom. 5, 5. Just derfor står der også: “... be i den Hellige Ånd og hold eder således (på den måten) i Guds kjærlighet ...” Judas 20 og 21.

Jo mindre man ber i den Hellige Ånd, jo mindre kjærlighet, jo før blir man trett, desto før opphører all vekkelse, desto dypere blir søvnen. Kan vekkelsen vare all tid? Ja, så sant Gud aldri sover, slik at vi ikke behøver være redde for å gjøre ham uleilighet ved vårt vedvarende “mas”.

Vekkelsens grad, styrkegrad

På lignende måte som der er mer eller mindre dyp søvn, så er der også større eller mindre grad av årvåkenhet på alle 3 stadier. Man kan våkne opp av sin syndesøvn og omvende seg, men der er forskjellig styrkegrad i omvendelsen eller vekkelsen. Vi kan f.eks. si at én ser det nødvendig, en annen mer nødvendig, en tredje enda mer nødvendig, en fjerde på livet løst nødvendig. Eller én ser det nødvendig før han dør, en annen i nærmeste framtid, en tredje før dagen er til ende, mens en fjerde må ha det gjennomført øyeblikkelig. En ser frelsen mer verd enn 10 000 kr, en annen mer verd enn millioner, en tredje ringeakter all denne verdens herlighet til det ytterste, mens en fjerde nærmest ser det som noe galskap endog å gidde å nevne noe som helst av det hele her i verden, og andre orker ikke engang å ofre et lite smykke for Kristus, eller de vakler for noen hånlige ords skyld, og om det dreier seg om 1 000 kr, da er de ferdige til å forlate Kristus og ved hjelp av de verste sakførere å krige mot sin neste for disse kroners skyld. En ser at han må være forberedt på motstand av og til, en annen at han må være forberedt på motstand bestandig, en tredje at det virkelig er motstand bestandig, mens en fjerde har fått øynene opp for at det allevegne til enhver tid er legioner av motstandsånder virksomme i de forskjellige både utenfor og innenfor. En ser det nødvendig å bli fylt av Ånden, så det blir en virkelig drivkraft innenfra til å gjøre Guds vilje, så det ikke blir trelldom for ham, en annen ser at han trenger en større fylde, så det blir mer fart i det, en tredje ser at han trenger til å bli rødglødende for at hans trang skal bli fylt, mens en fjerde har oppdaget at heller ikke denne varme er tilstrekkelig - der må fylles på og fyres opp så det blir hvitglødende.

Det er lyset som ikke er like sterkt, derfor blir heller ikke alvoret like sterkt, eller gløden like sterk.

Vekkelse er altså praktisk talt ubegrenset i både tid og dybde. Derfor kan vi alle trygt erkjenne at vi har sovet, ja at vi delvis sover ennå. Må det da bli vekkelse i det uendelige, så lenge vi lever! Gud har i nidkjærhet reist seg for å vekke oss grundig, og for å holde oss våkne! Vi har funnet nåde for hans øyne. Han har oss hjertelig kjær. Ære være hans store og hellige navn! -

Inderlig kjære brødre! La oss våkne opp for alvor, og aldri mer gå til køys! La oss reise oss alle mann til kamp på liv og død, og aldri sette oss mer så lenge vi er her til huse! La oss ikke bare ha fått del i Ånden, men la oss alltid med troskap og iver være i Ånden og vandre og stride i Ånden! Spar ikke!!!

Snart, ja meget snart, skal vi herifra - og da kommer ingen av oss til å angre på at vi har vært for ivrige. Men der blir nok adskillig anger på det motsatte. La det bli minst mulig av denne anger på hin dag! Og mest mulig av den just i disse dager! -