Anklager (1916)

Anklager, forts.

Av Aksel Smith

En plageånd

Denne ånd er i sannhet en plageånd for dem som er grepet av den. Den holder uavlatelig sine gamle og nye krydrede prekener inne i hjertet. Ondt får man det med Gud og ondt får man det med mennesker. Den eneste man får trøst av er ny næring fra samme ånd og dem som er enig, og den trøst er kun en kilde til mer ergrelse, mer pine, mer kval.

Det er mange Guds barn som lever under innflytelse av denne ånd med dens dype, bitre røtter. Les om Esau. Hebr. 12, 15. 17.

Han søkte velsignelse, men ble avvist - for han fant ikke rom for bot. I hans hjerte var en bitter rot (v. 15), der var ikke plass for velsignelser. Derfor ble han avvist. Hvor mange troende blir ikke vist bort fra velsignelsen av samme grunn, endog de søker den med tårer som Esau.

Når vi erkjenner at anklagen kommer fra en ånd, da forstår vi også Jakob når han sier: tungen er en ild, som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet, og setter livsens hjul i brann og settes selv i brann av helvete. Vi forstår hvor anklageånden kommer fra. Du som med bitterhet anklager din bror, din tunge settes i brann av helvete og dets ånder. Jakob sier videre: Med den velsigner vi Herren og Faderen og med den forbanner vi menneskene (anklager og dømmer deres liv som noe ondt, som vi forbanner) - “mine brødre”, sier Jakob, dette må ikke være så!

Hvem vil anklage Guds utvalgte? spør Paulus. Gud er den som rettferdiggjør. Ja, priset være Gud, det er en dommer som er høyere enn alle anklagedommere både i himmelen, på jorden og i helvete.

Om noen med anklageånden kommer over deg, frykt da ikke. Gud er den som rettferdiggjør. Du bør ikke avlegge regnskap for denne anklageånd. Den hånler av dine beviser. Den gjendriver deg med nye anklager. Anklageånden er hovmodig og stolt, hele dens attrå er at du skal skrifte for den og erkjenne at den har rett. Og da står jo den som sannhetens ånd, da blir denne ånd æret.

Henskyt din sak til Gud. Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død (for mine synder) ja meget mer, som også er oppstanden (til min rettferdiggjørelse - for å hevde min rettferdighet som ble forhvervet ved hans død) som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss. Rom. 8.

Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst eller forfølgelse? roper Paulus.

Om anklageånden kan ha grunn, men man ved Guds Ånd er overbevist om noe galt, som dog er renset bort ved Jesu død og hevdet ved hans oppstandelse, ja enda mer går Kristus i forbønn for oss, da kan vi trygt avvise anklageånden enten den kommer direkte eller gjennom mennesker.

Forts. i juni/juli-nr.