Lærdomsformen

Lærdomsformen

“Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nå av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.”

“Men nå, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.” V. 22. Hva er så helliggjørelse? Det er å døde legemets gjerninger ved Ånden. Da skal vi leve. Rom. 8, 13. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. V. 14.

Den mengden av mennesker som tror på Gud, de tror de er Guds barn ved syndenes forlatelse. Det var den gjerning Johannes hadde, og Jesus sa om ham at han var den største født av kvinner. Men den minste i himlenes rike er større enn han. Matt. 11, 11-12. Og Johannes sier: “Jeg døper eder med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære, han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild.” Matt. 3, 11. Der ser vi hvor stor forskjell det er å døpe til syndenes forlatelse og å døde legemets gjerninger ved den Hellige Ånd.

Når en lever etter kjødet, da vet en at en synder. 1. Joh. 3, 4-5. Vi vet at han er åpenbart for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham. Vi vet at om en ber om syndenes forlatelse, så kommer de syndene igjen. Men hvis legemets gjerninger dødes ved Ånden, da kommer de ikke igjen, dersom en fortsetter å vandre i Ånden. Det er stort at en kan leve med en god samvittighet. Men bare med det, blir det ingen åndelig vekst. I 2. Pet. 1, 3-5 leser vi: “Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.” Vi leser videre om at vi skal legge all vinn på i vår tro å vise dyd. Gjør vi det, er vi ikke uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. Så formaner han oss til å legge vinn på å tilta i dydene.

Blir dydene vår natur, da får vi guddommelig natur i den samme grad. I den utviklingen er det at vi døder legemets gjerninger ved Ånden. Vi leser i Rom. 4, 25 at Jesus døde for våre overtredelser, slik at vi skal kunne få syndenes forlatelse, men han stod opp til vår rettferdiggjørelse. Da har vi mottatt Jesus som Herre. Kol. 2, 6 og Ap.gj. 13, 38-39.

Vi leser i Rom. 5, 2-5 at vi roser oss av håp om Guds herlighet, ja ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, osv. Når vi ikke lever etter kjødet, men har en god samvittighet, så kunne en tenke at alt var i orden. Men vi leste jo: - Dersom vi døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal vi leve. - Hvordan skal vi finne legemets gjerninger? Jo, når vi kommer i trengsler, da kommer vår natur fram. Da lærer vi oss selv bedre å kjenne, og kanskje også andre forstår at nå kommer vår natur fram. Men det var jo ikke meningen. Det står: “I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud.” Kol. 3, 3.

Vi legger merke til hvorledes Paulus formaner Timoteus til å gi akt på seg selv, da skulle han frelse både seg selv og dem som hørte ham. 1. Tim. 4, 12-16. Det var også den første formaning til de eldste i Efesus. Ap.gj. 20, 28. Gjorde de det, da kunne de se legemets gjerninger hos seg selv og kunne døde dem før de andre så dem. Det er et skjult liv med Kristus i Gud. Derfor roste han seg ikke bare av herlighet hos Gud, men han roste seg også av sine trengsler. For ved dem fikk han se legemets gjerninger og kunne døde dem.

De fleste kjenner hva det står i Rom. 8, 28. Men få kjenner v. 29. Vi som elsker Gud, får det vi trenger for å bli likedannet med hans Sønns bilde. Det må trengsler til for å bli dannet til Jesu bilde. Og det står i v. 26 at vi ikke vet hva vi skal be om, slik som vi trenger det. Men Ånden kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet.

Leser vi i 2. Kor. 4, 6-18, skriver han at Gud hadde gitt ham lys. Han forklarer noen av sine lidelser, og at han stadig overgis til døden. I trengselen fant han nok av legemets gjerninger.

I v. 16-18 beskriver han den veldige herlighet han fikk ut av sine lidelser. Den samme herlighet er også for oss ved evangeliet. Gud være takk for hans nåde over oss.