Stevnereferat: Påske 1934

Referat fra påskestevnet

Et underlig stevne, annerledes enn alle andre stevner. Allerede i ca. 1 1/2 måned i forveien hadde vi hatt bønnemøter og trengt sterkt inn på Gud. Mange av de yngre brødre på Horten ble fylt av Guds Ånd og talte i tunger. De ba også om helbredelsens nådegaver. Så kom skjærtorsdag og langfredag. Begge disse dager var i forveien bestemt for bare menn. De kom da fra Fredrikstad, Oslo og Sandefjord med flere steder. Det ble bønnearbeid og bønnekamp uten sidestykke i vår erfaring. De unge menn ba og ropte til Gud. Og de ble også bønnhørt, i det en hel del av dem ble fylt med Ånden, priste Gud og talte i fremmede tungemål. Dette varte i to dager. Så kom det egentlige påskestevnet. Vårt lokale ble i en fart stuvende fullt. Det ble bønn og atter bønn. Bønnens ånd fylte oss alle. Småbarn ble også fylt av den Hellige Ånd og talte i tunger. Mellom møtene var det bønn i klikkevis i hver eneste krok fra loft til spisesal, kjøkken og vedskur. Også private hjem ble benyttet. De ba alle vegne til over midnatt. Noen ble helbredet for sin sykdom. Og hvor mange som ble døpt med den Hellige Ånd og talte i tunger, har jeg ikke anelse om, men det var mange både små og store.

Vennene reiste hjem inderlig takknemlige til Gud for all hans nåde og mangfoldige velsignelser.

Hva resultatene etter dette stevne og denne åndsutgydelse vil bli, vet vi ikke, men vi vet at 200 à 300 mennesker dro avsted med bønnens ånd over sitt liv bestemt for å fortsette å be. Og en stor del av disse var menn i sin kraftigste alder som var rede til å sette alt inn på nedbe Guds rike over arbeidet på hver sine hjemsteder.

Du som leser dette, gå og hjelp dem i deres forsett og bønnearbeid. Jeg vil på det mest inntrengende anmode brødrene på Vestlandet, i Amerika, i Danmark og Sverige å begynne bønnemøter. Det driver all ondskap bort, og Guds rike kommer ned.

Hjertelig hilsen med takk for alt fra stevnedagene.