Våk og be

Våk og be

“Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa alle disiplene.” Matt. 26, 35. Men ikke lenge etter måtte Jesus si til Peter: “Så var I da ikke i stand til å våke én time med meg!” V. 40. De sa de ville dø med ham, men var ikke i stand til å våke én time med ham.

Men Jesus ga dem ikke opp. Han sier så miskunnelig: “Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.” V. 41. Han forstod at deres ånd var villig, deres sinnelag var i orden. Han kalte dem ikke hyklere eller svikefulle, nei, han var barmhjertig og erkjente deres villighet, men gjorde dem også oppmerksom på deres skrøpelighet. Og så sa han: “Våk og be, for at I ikke skal komme i fristelse!”

Ja, la oss gjøre det som aldri før! Våk og be!

Vi leser i Luk. 22, 45 at Jesus fant sine disipler sovende av bedrøvelse. “Og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå opp og be at I ikke må komme i fristelse!” V. 46. Jesus var også bedrøvet, bedrøvet inntil døden, leser vi i Matt. 26, 38. Men i denne bedrøvelse våket og ba og kjempet han. Disiplenes bedrøvelse bevirket søvn, men Jesus ble drevet til å våke og be.

Det var nok stor forskjell på innholdet i Jesu bedrøvelse og disiplenes.

En ekte bedrøvelse kan være blandet med så mye uekte og urent. For eksempel kan en mor eller far være oppriktig bedrøvet over en sønn eller datter som ikke skikker seg vel. Tanker på hva andre mon vil si om ens hjem, om ens barneoppdragelse, om fars og mors evne til å gi barna et godt hjem osv. vil gjøre sorgen tung å bære. Ja, denne bedrøvelse vil bevirke åndelig søvn. Dersom derimot all denne tanke på ære, anseelse, egen interesse osv. blir renset bort, og man blir stående for Guds åsyn alene med sin sorg, vil det bli en sorg i hvile og fred og i tillit til Gud, som kjenner alle ting og er en hjelper i nød. Denne bedrøvelse vil være en ansporing til å våke og be og stride troens gode strid.

Ja, må Gud gi nåde til oss alle! Så vi i livets mange forhold tar dette kraftig til hjertet: Våk og be!