Satan i Guds menighet (1923)

Satan i Guds menighet

Satan betyr anklager eller motstander. I verden har han makt, men i Guds menighet søker han å vinne makt. Han opptrer alltid som anklager og motstander. Gir man Satan rom, så er det anledninger i hundretall å få noe å anklage sine brødre for. Brødrene skal ikke dømmes, fordømmes og knuses innen menigheten, men Satan. Han er mørkets fyrste og holder sitt spill gående gjerne årevis innen en og samme menighet. Man kjemper mot hverandre og dømmer hverandre, fordi Satan har fått rom i hjertet. Hvor det i en menighet ikke er mer enn 3 à 4 brødre samlet, så kan man være sikker på, at Satan før eller senere besøker denne lille flokk. Der hvor det er menigheter på flere hundre driver Satan på med å splitte og danne partier. De står gruppevis mot hverandre. Spenningen kan bli seig og hard, da man tror seg å ha rett på begge sider, men når kampen har nådd sin høyde, og man er i ferd med å skilles, når begeret er fullt til randen, da vil man, om man forblir på korset bemerke, at det er Satan som har vært anfører i krigen. Han beseires ikke ved det, at den ene står den andre imot, men ved at man i troskap mot Ånden forblir på korset, etter som det er på korset at Kristus seiret over fyrstedømmer og makter og førte dem fram i triumf ved ham. Man kan gå ut fra, at enhver som anklager har gitt djevelen rom. De andre vil heller lide urettferdig, ettersom det gir nåde fra Gud. Judas Iskariot møtte Jesus i Getsemane hage, men selv om Satan var fart i ham, så tiltaler Jesus ham med: Venn. Kvinnen som var grepet i hor og hadde fullt opp av anklagere om seg ble av frelseren benådet, idet han sa: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer. Han var ikke kommet for å forderve menneskesjelene, men for å frelse dem. Satans oppgave derimot er det å splitte, myrde og ødelegge. Den som under alle forhold søker fred skal snart overvinne Satan. Derfor heter det: Men Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Rom. 16, 20.

For hvem vil Satan bli knust under føtter? For dem som ikke anklager, for dem som heller lider urett, for dem som i troskap mot Ånden holder sitt kjød korsfestet. Disse vil oppdage Satan i menigheten og vil oppta bevisst kamp mot ham. Bare det, at man får øynene opp for, at det er Satan som er anklageren i menigheten gjør, at han mister sin makt, fordi han tåler ikke lyset. På denne måte knuses Satan under våre føtter.

Begynn å praktisere dette innen menighetene. Slutt med å anklage hverandre. Slutt med å gi djevelen rum og med å høre på hans foredrag, så vil Satan forsvinne. Stå ham imot fast i troen, så skal han fly fra eder. Satan kom også til Jesus, men han hadde ingen del i ham. Satan får del og lodd i oss, dersom vi ligger under for synd. Men nå har vi fått kraft av Gud til å seire over synden og Satans makt.

Som oftest lager man en fiende av en gudfryktig bror, fordi man har hørt så og så om ham. Uten å undersøke saken er man blitt hans motstander og anklager. Hva er dette uten Satan. Det åpenbare er for menneskene, men det skjulte for Gud. 5. Mos. 29,29. Men nå dømmer og fordømmer man fort vekk etter rykter og onde tanker og mistenker det som er skjult - og som dog er bare for Herren. Det er kun det åpenbare vi har rett til å dømme, og det skal i menigheten dømmes av den som er vis og forstandig. Derfor heter det: Kjødets gjerninger er åpenbare. Gal. 5, 19. Er det ingen vis og forstandig iblant eder, så han kan dømme osv. Men nå er saken den, at de som dømmer, fordømmer og anklager er de mest kjødelige i forsamlingen. De vise og forstandige tier still. Dette beviser igjen, at Satan utvelger sine redskaper blant dem som står ham nærmest. Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus, de har satt sine egne tegn opp til tegn. Salme 74, 4.

Asaf hørte brølet av motstandere, av slike som hadde gitt Satan rom. De satte opp sine egne tegn til tegn for å bevise, hvor ekte de var, hvor guddommelige ting de hadde for seg, for at man skulle tro dem.

Er det ikke likedan i dag. Falske profetinner, giftelystne mennesker, profeterer smigrerier for mennene og volder splid mellom ektefeller. Man roser seg av sine mangeslags gaver og setter disse opp til tegn. Likeså gjør de falske profeter. De brøler midt i Guds menighet, og alltid tar de sikte på den sjel, hvis oppgave det er i sannhet å vokte både lammene og fårene. Han skal knuses. Dog, med brølet av motstanderne tar det en ende, når deres egne tegn blir til tegn mot dem selv, og deres gjerninger blir åpenbare. Da er det godt å ha en vis og forstandig blant seg til å dømme blant restene av fårene - en murbrudds tilmurer.