Antikrists ånd

“I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.” 1. Joh. 4, 1-2.

Leser vi i Hebr. 2, 14-18, ser vi hvor nøye apostelen forklarer at Jesus er kommet i kjød, og derfor kan komme oss til hjelp, og han er en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.

På grunn av det han forklarer i disse versene, har vi fått et himmelsk kall. Kap. 3, 1. De som ikke bekjenner at Jesus er kommet i kjød, de har heller ikke et himmelsk kall. Og det er om å gjøre, for antikrists ånd å bortforklare den frelse som Jesus kom for å gjøre, for at han kunne få brødre.

Leser vi i Hebr. 2, 10-12 ser vi at det sømmet seg for ham å innvie den nye og levende vei inn i helligdommen gjennom forhenget, det er hans kjød. Hebr. 10, 19-20. Og vi leste at det var gjennom lidelser han ble fullendt til å bli vår frelses høvding.

“For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én, derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre, når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge deg.” K. 2, 11-12. “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Joh. 3, 16.

Det var den enbårne Sønn han sendte til jorden. “Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham.” Hebr. 1, 6. Og vi leser videre i v. 9: “Du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.” Og vi leser i v. 14 at alle englene er tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse.

Når vi har et slikt himmelsk kall, må vi ta vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss. Det håp vi har tatt vår tilflukt til, er å skride fram mot det fullkomne. I det løpet er Jesus vår forløper, og han er et anker for oss innenfor forhenget, idet han ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis. Hebr. 6, 1 og 18-20.