Helligdommen

Helligdommen

Når en er kommet for å bli i menigheten, da bør ens mål være å gå i Jesu blod inn i helligdommen. Hebr. 10, 19. Der er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. Kol. 2, 2-3. For å nå dette må Jesus utføre en yppersteprestelig gjerning i oss.

Jesus har to tjenester med oss, en prestelig og en yppersteprestelig. 1. Joh. 2, 1-2, Hebr. 5, 1 og 9, 15. Jesu prestelige tjeneste er å tilgi synden, rense oss fra all urettferdighet, 1. Joh. 1, 9, og føre oss fram til å bli korsfestet med ham. Da opphører den bevisste synd, og Jesu yppersteprestelige gjerning kan begynne.

Den yppersteprestelige tjeneste er Jesus selv helt utdannet og fullendt i. Hebr. 5, 9. Han er prøvd i alt i likhet med oss. Hebr. 5, 7. Helt fra han kunne skille mellom godt og ondt (Es. 7, 15-16), var det en daglig korsfestelse av kjødet. 1. Pet. 3, 18. Han kjempet med bønn og nødrop for å fullføre Guds frelsesverk. Hebr. 2, 9. Han så fram til den glede som ventet ham, Hebr. 12, 2, og det brast aldri. Jesu kjortel var usydd. Joh. 19, 23. Da han sa “det er fullbrakt”, overga han sin ånd til Gud. Da var all den synd som kom inn ved fallet, dødet. Så stor en yppersteprest er det vi har, Jesus Kristus, Guds Sønn, Hebr. 4, 14, som er gått gjennom himlene og med sitt offer fant en evig forløsning. Hebr. 9, 11-12.

I menigheten er det brødre som er betrodd Guds ord, og som er gitt nåde til å føre menigheten inn i helligdommen til Kristi uransakelige rikdommer. De er seg sitt kall bevisst, og arbeider i menigheten med Israel som forbilde. 1. Kor. 10, 6 og 11.

Israel hadde et tabernakel med to forheng som stengte for det Aller-helligste. Slik er det også to forheng som stenger mennesket ute fra Gud. Det første forheng er bevisst synd. Det annet forheng er synden i kjødet, Rom. 7, 18, med den annen lov i lemmene. Rom. 7, 23. Det første forheng fjernes ved syndenes forlatelse. 1. Joh. 1, 9. Dette er Jesu prestelige tjeneste for oss. Det annet forheng, Hebr. 9, 3, fjernes ved Jesu yppersteprestelige tjeneste i oss. Hebr. 9, 15. Jesus hadde ingen del i det første forheng, bevisst synd. Det kjød som Jesus innviet en vei gjennom, var det annet forheng. Ved hvert skritt vi følger Jesus der, fordømmes synden i kjødet, og det gir oss helliggjørelse. Slik går vi skritt for skritt på den nye og levende vei gjennom det annet forheng og dypere inn i helligdommen. Dette er Jesu yppersteprestelige tjeneste i oss. De fleste mennesker er tilfredse med Jesu prestelige tjeneste, syndenes forlatelse, uten å ha noen trang etter å bli gjort lik med ham i hans død. Fil. 3, 10.

J.O. Smith hadde i sin begynnelse kamp mot ulike åndsretninger. Noen trodde på Åndens dåp og avleggelsen av det gamle mennesket, men da de hoppet over 7. kap. i Romerbrevet, ble det ingen forskjell på det gamle mennesket og på synden i kjødet. Ved tro var det gamle mennesket avlagt, og da var de også helliggjort. Helliggjørelse var en engangsopplevelse. Det var ikke mer synd igjen og ikke mer å lide ut i kjødet. Slik kan skriftene tydes vrangt til egen undergang. 2. Pet. 3, 15-16.

Vi må holde fast på det vi har hørt fra begynnelsen om troens lydighet i Jesu lidelsessamfunn. Det er ikke noe annet som fører til likedannelse med Sønnens bilde. Rom. 8, 29.

Vi har ved Jesu blod fått syndenes forlatelse, og i hans blod har vi gått inn i helligdommen og er blitt én ånd og ett kjød med ham. Der fullender vi vår helliggjørelse i Guds frykt. 2. Kor. 7, 1. Fordi vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham. Rom. 8, 17.