Du skal ikke friste Herren din Gud

Du skal ikke friste Herren din Gud

Vi leser i 1. Joh. 2, 12-17 at Johannes skriver til gudfryktige, både til eldre og unge, og formaner dem til ikke å elske verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham, for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Når vi leser dette, og allikevel bruker våre øyne til å se eller våre ører til å høre på verdens storaktighet, da frister en Gud. En som elsker verden kan ikke vente at Gud skal bevare en, eller gi en åpenbaring i Guds ord når en tar Bibelen for å få lys i Guds ord. Det blir å friste Gud. Det blir likesom en trøst for en at en også leser i Guds ord, og noen roser seg av å ha lest ut Bibelen flere ganger.

Vi leser i Es. 33, 14-24 at den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øyne for ikke å se på det som ondt er, han skal bo på høye steder, fjellfestninger er hans borg, sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe opp for ham. Hans øyne skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

Og så kan du lese videre om den herlighet den får som ikke frister Gud. Da lever en i sannhet for Gud, ellers blir det bare hykleri. Vi leser i Gal. 6, 7-8: “Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte, for det som et menneske sår, det skal han og høste.”