Skride fram mot det fullkomne

Skride fram mot det fullkomne

Dette håp skulle vi gripe. Vi ser i v. 18-20 at Jesus er vår forløper. Vårt håp er trygt og fast innenfor forhenget.

Hadde det vært fullkommenhet å vinne under det levittiske prestedømmet, da hadde vi ikke trengt en ny prest som skulle oppstå etter Melkisedeks vis. For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det ikke kunne føre oss til det fullkomne, og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud. Hebr. 7, 16-22.

Jesus er blitt borgsmann for den nye pakt, og han har et uforgjengelig prestedømme fordi han blir til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. V. 25.

Nå er altså tiden kommet til å sette alt i rette skikk. Jesus gikk inn i helligdommen én gang med sitt eget blod, og fant en evig forløsning. Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de kalte skal få den evige arv som var lovet, og Jesus åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Vi leser videre at han kom i endens tid for å bortta synden ved sitt offer. Således skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

Her trenger vi formaningen i Hebr. 10, 23-25, om at vi må holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet. La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling, som noen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mer som vi ser dagen nærme seg.

Da får vi del i den frelse han kom med første gang. Derfor venter vi på ham for å få del i den frelse han kommer med annen gang. Hebr. 9, 28.