Vårt rotliv

Vårt rotliv

“Hver gang noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte, dette er den som ble sådd ved veien. Men den som ble sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede, men han har ikke rot i seg, og holder bare ut til en tid, blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.” Matt. 13, 19-21.

All vekst er avhengig av et rotliv. Alt som blir plantet uten skikkelig rot, visner og dør. Den fine duft og fargeprakt blir borte. Roten har et skjult liv og trenger seg dypere ned i jorden for å suge til seg vann. Har ikke roten skikkelig sugeevne så dør den.

Det er mange som tar imot ordet med glede, og de kan prise Gud i vitnesbyrd, sang og musikk, men det hele er mer på overflaten. De regner med at denne glede skal fortsette uten trengsler, vanære og forfølgelser. Slikt kommer uventet på dem, og de har ikke rot i seg til å bli stående.

Et overfladisk liv kan komme av en overfladisk forkynnelse. De får ikke høre om trengselen som virker en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. De får ikke høre om vanærens rikdom i Kristus utenfor leiren. De blir ikke rotfestet i Jesu ord i bergprekenen om å være salige i forfølgelse. Matt. 5, 10-12. I den rette trosinnstilling skyter vi våre røtter ned i gledens kilder, og det blir lovprisning og takk i det åpenbare. 2. Kong. 19, 30: “Og den rest som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil, og bære frukt oventil.”

De veldige mammuttrærne kan ikke stå uten kraftige røtter som går langt ned i dypet, ellers ville de blåse om kull når stormer og orkaner kommer. Når disse røtter er innfiltrert i hverandre, da blir de stående i all slags vær.

“Så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at I kan fylles til all Guds fylde.” Ef. 3, 18-19.

Den herlighet som vi kan se i det åpenbare, kommer fra det skjulte rotliv. Røttene trenger seg dypere og dypere ned til vannkildene. “Du skyter opp som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter. En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Våkn opp, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennom min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede ville komme til sin have og ete dens kostelige frukt!” Høys. 4, 13-16. Alt som var plantet i denne herlige lysthave var fast forankret med gode røtter. De stod fast, og om det blåste opp til storm og orkan så duftet det bare bedre.

Vi må sørge for at våre hjerterøtter er fast forankret i kjærlighetens rikdom med alle slags gode virkninger, “så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir.” Kol. 1, 23.

“Og min Gud skal etter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.” Fil. 4, 19. Vi får etter mottagelighetens lover.